En klart avgrenset tidsperiode da Herren Jesus Kristus gjennomfører visse trekk ved Guds hensikt.

I Bibelen brukes ordet «dag» noen ganger om en mye lengre tidsperiode enn et døgn. (1Mo 2: 4; Joh 8: 56; 2Pe 3: 8) Av sammenhengen framgår det at «Herrens dag» i Åpenbaringen 1: 10 ikke er en bestemt dag, et døgn. Ettersom Johannes «ved inspirasjon kom . . . til å være på Herrens dag», kan det ikke være en bestemt ukedag det siktes til. Johannes ville ikke behøve å være under inspirasjon bare for å komme til en av ukedagene. «Herrens dag» må derfor være den tidsperioden da de begivenhetene som Johannes fikk se i synet, skulle inntreffe. Dette omfatter hendelser som krigen i himmelen og det at Satan kastes ut, tilintetgjørelsen av Babylon den store og kongene på jorden og deres hærer, det at Satan blir bundet og sperret inne i avgrunnen, de dødes oppstandelse og Kristi tusenårige styre.

Sammenhengen peker i retning av at det er Herren Jesu Kristi dag det dreier seg om. Umiddelbart etter at Johannes hadde ’kommet til å være på Herrens dag’, hørte han en røst som ikke kom fra Den Allmektige Gud, men fra den oppstandne Guds Sønn. (Åp 1: 10–18) Også i 1. Korinter 1: 8; 5: 5 og i 2. Korinter 1: 14 betegner uttrykket «Herrens dag» og lignende uttrykk Jesu Kristi dag.