(Họfra) [fra egyptisk: Ras (el. Res, dvs. solgudens) hjerte varer].

En farao som i den greske oversettelsen Septuaginta (Jer 51: 30, i de fleste oversettelser svarende til 44: 30) blir kalt Ouafrẹ. Herodot kaller ham Apries. Man antar at Hofra regjerte i 19 år. Ifølge Herodot (II, 161) skal han imidlertid ha regjert i 25 år.

Etter at jødene hadde flyktet til Egypt i år 607 f.v.t., sa Jehova gjennom Jeremia: «Se, jeg gir farao Hofra, Egypts konge, i hans fienders hånd og i deres hånd som søker å ta hans sjel.» (Jer 44: 1, 26, 30) Dette skulle være et tegn på at en ulykke snart skulle komme over de jødene som bodde i Egypt. (Jer 44: 29) Ifølge Herodot (II, 161–169) drog Hofra (Apries) på 500-tallet f.v.t. ut på et skjebnesvangert tokt til Kyrene for å hjelpe libyerne mot grekerne. Hofras tropper gjorde opprør mot ham og innsatte Ahmose II (Amasis) som motkonge. Til og med da var Hofra så arrogant at han «skal ha ment at hans kongeverdighet var så sikret at selv ikke en gud kunne styrte ham fra den». Han ble imidlertid tatt til fange og senere kvalt.