En viktig kornsort som lenge har vært et verdifullt næringsmiddel for menneskene, og som til sine tider – både i gammel tid og i nyere tid – har kostet to–tre ganger så mye som bygg. (Jf. 2Kg 7: 1, 16, 18; Åp 6: 6.) Hvete (hebr. chittạh; gr. sịtos) ble, enten alene eller blandet med andre kornsorter, vanligvis brukt til brødbaking. (2Mo 29: 2; Ese 4: 9) Man kunne også spise de rå kjernene hele (Mt 12: 1) eller grovmalt. Grovmalte kjerner fra grønne aks ble gjerne ristet over ild. (3Mo 2: 14; 2Sa 17: 28) Hvete ble krevd som tributt av beseirede stammer og nasjoner (2Kr 27: 5) og var også blant de ofrene som ble frambåret for Jehova. – 1Kr 23: 29; Esr 6: 9, 10.

Den unge planten ligner gress og er lysegrønn. Men den modne hveten blir mellom 0,6 og 1,5 m høy og er gyllenbrun. Bladene er lange og smale, og strået ender øverst i et aks, hvor kjernene sitter. Én hvetesort som ble dyrket i Egypt i gammel tid, og som man fortsatt kan finne der, Triticum compositum, har flere aks på hvert strå. (Jf. 1Mo 41: 22, 23.) De hvetesortene som vanligvis er blitt dyrket i Palestina i nyere tid, og som sannsynligvis også ble dyrket der i bibelsk tid, har snerp, det vil si stive, grove hår på kjernenes agner.

I samsvar med Guds løfte fant israelittene at Palestina var et land med hvete og bygg. (5Mo 8: 8; 32: 14; Sl 81: 16; 147: 14) De hadde ikke bare nok korn til seg selv, men kunne også eksportere korn. (2Kr 2: 8–10, 15) Blant de handelsvarene fra Juda og Israel som det på Esekiels tid ble drevet byttehandel med i Tyrus, var «hvete fra Minnit». – Ese 27: 17.

I Palestina ble hveten sådd omtrent samtidig med byggen, i måneden bul (oktober/november), etter at regnet tidlig på høsten hadde bløtgjort jorden, slik at den kunne pløyes. (Jes 28: 24, 25) Hvetehøsten fulgte etter bygghøsten (Rut 2: 23; jf. 2Mo 9: 31, 32) og var nær knyttet til ukehøytiden, eller pinsen, i måneden sivan (mai/juni), da to syrede brød av hvetemel ble frambåret som et svingeoffer for Jehova. (2Mo 34: 2; 3Mo 23: 17) Etter at hveten var tresket og renset og agnene skilt fra, ble den ofte lagret i underjordiske huler, en praksis som det muligens blir hentydet til i Jeremia 41: 8.

Hvete blir også brukt på en billedlig måte i Bibelen. «Rikets sønner», mennesker som Jehova godkjenner, blir billedlig framstilt ved hvete. (Mt 3: 12; 13: 24–30, 37, 38; Lu 3: 17) Både Jesus og apostelen Paulus brukte hvetekorn som legges i jorden, for å illustrere det som skjer i oppstandelsen (Joh 12: 24; 1Kt 15: 35–38), og Jesus sammenlignet den prøve som hans disipler skulle gjennomgå etter de prøvelser han selv måtte igjennom, med siktingen av hvete. – Lu 22: 31.