(Hymenẹus) [oppkalt etter Hymen, den greske bryllupsguden].

En mann i det første århundre som hadde falt fra kristendommen, og som apostelen Paulus omtalte som en spotter som var full av ’tomt snakk som krenket det som var hellig’. Sammen med en som het Filetus, hadde Hymeneus veket av fra sannheten, og de forkynte falsk lære og undergravde troen hos noen. Deres falske lære gikk blant annet ut på at ’oppstandelsen allerede hadde funnet sted’ på deres tid. De lærte tydeligvis at oppstandelsen bare var av åndelig art, at den var symbolsk, at innviede kristne allerede hadde fått en oppstandelse, og at dette var det hele – og at det ikke ville finne sted noen ytterligere oppstandelse i framtiden under Guds messianske rike. – 2Ti 2: 16–18; jf. 1Kt 15: 12–23.

I Paulus’ første brev til Timoteus blir Hymeneus nevnt sammen med en annen frafallen, Aleksander. Apostelen sier at han hadde overgitt Hymeneus og Aleksander «til Satan», og siktet dermed tydeligvis til at han hadde utstøtt dem av menigheten. – 1Ti 1: 18–20.