(Ikọnium).

En oldtidsby i Lilleasia som svarer til dagens Konya, som ligger ca. 1030 m over havets overflate i den sørvestlige delen av Det anatoliske platå i det sentrale Tyrkia, 240 km sør for Ankara. I det første århundre e.v.t. var Ikonium en av de viktigste byene i den romerske provinsen Galatia, der den lå langs den viktigste handelsruten mellom Efesos og Syria.

Byen hadde en innflytelsesrik jødisk befolkning. Etter at Paulus og Barnabas var blitt drevet ut av Antiokia i Pisidia, drog de til Ikonium, hvor de forkynte i byen og i synagogen, og her hjalp de mange jøder og grekere til å komme til troen. Men da det ble gjort et forsøk på å steine dem, flyktet de fra Ikonium til Lystra. Jøder fra Antiokia og Ikonium kom imidlertid snart til Lystra og hisset opp folkeskarene der, slik at de steinet Paulus. Paulus og Barnabas drog så til Derbe, og siden vendte de modig tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia, hvor de styrket brødrene og utnevnte eldste som skulle ta ledelsen i de menighetene som var blitt opprettet i disse byene. – Apg 13: 50, 51; 14: 1–7, 19–23.

Etter at spørsmålet om omskjærelse hadde kommet opp og var blitt avgjort av apostlene og de eldste i menigheten i Jerusalem, besøkte kanskje Paulus Ikonium på nytt, på sin andre misjonsreise. Det var på denne reisen Paulus tok med seg Timoteus, en ung mann som hadde et godt rykte blant brødrene i Lystra og Ikonium. – Apg 16: 1–5; 2Ti 3: 10, 11.

Ikonium lå på grensen mellom Frygia og Lykaonia. Dette kan være forklaringen på at enkelte av oldtidens forfattere, blant andre Strabon og Cicero, regnet den med til Lykaonia, mens Xenofon omtalte den som den siste byen i Frygia. Fra et geografisk synspunkt hørte Ikonium med til Lykaonia, men det framgår av arkeologiske funn at byen var frygisk hva språk og kultur for øvrig angikk. Noen innskrifter som ble funnet i 1910, viser at innbyggerne talte frygisk der i 200 år etter Paulus’ tid. Det er således med god grunn den skribenten som skrev Apostlenes gjerninger, ikke omtaler Ikonium som en del av Lykaonia, hvor man talte «lykaonisk». – Apg 14: 6, 11.