Dette uttrykket forekommer bare i Åpenbaringsboken, og det er tydelig at det dreier seg om et bilde. Bibelen definerer selv hva ildsjøen er et symbol på, når den sier: «Dette betyr den annen død, ildsjøen.» – Åp 20: 14; 21: 8.

At det er tale om en symbolsk ildsjø, framgår også av sammenhengen de stedene i Åpenbaringen hvor uttrykket forekommer. Det fortelles at døden blir kastet i ildsjøen. (Åp 19: 20; 20: 14) Døden kan naturligvis ikke brennes i bokstavelig forstand. Også Djevelen, en usynlig åndeskapning, blir kastet i ildsjøen. Ettersom han er en ånd, kan han ikke bli skadet av bokstavelig ild. – Åp 20: 10; jf. 2Mo 3: 2; Dom 13: 20.

 Ettersom ildsjøen står for «den annen død», og i og med at Åpenbaringen 20: 14 sier at både «døden og Hades» skal bli kastet i den, kan den ikke stå for den død som menneskeheten har arvet fra Adam (Ro 5: 12), og heller ikke for Hades (Sjeol). Ildsjøen må således være et symbol på en annen slags død, en død som det ikke er noen oppstandelse fra; det sies nemlig ingen steder at ildsjøen gir tilbake dem som er i den, slik tilfellet er med den adamittiske død og Hades (Sjeol). (Åp 20: 13) De som ikke finnes skrevet i «livets bok», forherdede motstandere av Guds overherredømme, blir altså kastet i ildsjøen, som står for evig tilintetgjørelse, eller den annen død. – Åp 20: 15.

Selv om det framgår tydelig av de ovennevnte skriftstedene at ildsjøen er symbolsk, har noen tatt dette begrepet til inntekt for troen på at det finnes et bokstavelig, brennende pinested. Man har henvist til Åpenbaringen 20: 10, hvor det står om Djevelen, villdyret og den falske profet at de «skal bli pint dag og natt for evig og alltid» i ildsjøen. Det kan imidlertid ikke være bokstavelig pine det siktes til her. De som blir kastet i ildsjøen, lider «den annen død». (Åp 20: 14) I døden er det ingen bevissthet og følgelig ingen følelse av smerte eller lidelse. – For 9: 5.

I Bibelen blir pine i ild satt i forbindelse med tilintetgjørelse og død. I Septuaginta, en oversettelse av De hebraiske skrifter til gresk, er ordet for pine (bạsanos) brukt flere ganger når det er tale om det å bli straffet med døden. (Ese 3: 20; 32: 24, 30) På lignende måte sier Åpenbaringsboken om Babylon den store at «jordens konger . . . skal gråte og slå seg selv av sorg over henne, når de ser på røyken fra brenningen av henne, mens de står på avstand på grunn av sin frykt for hennes pine [gr. basanismou]». (Åp 18: 9, 10) Hva som menes med «pine» her, blir litt senere forklart av en engel: «Slik skal Babylon, den store by, med et raskt kast bli kastet ned, og hun skal aldri mer bli funnet.» (Åp 18: 21) En brennende pine blir her brukt parallelt med tilintetgjørelse, og i tilfellet med Babylon den store dreier det seg om evig tilintetgjørelse. – Jf. Åp 17: 16; 18: 8, 15–17, 19.

De som blir ’pint for evig’ (av gr. basanịzo) i ildsjøen, lider således «den annen død», som det ikke er noen oppstandelse fra. Det beslektede greske ordet basanistẹs er oversatt med ’fangevokter’ eller ’hard fangevokter’ i Matteus 18: 34. (NV, RS, ED, NO; jf. v. 30.) Det at noen blir kastet i ildsjøen, innebærer således at de vil bli holdt innesperret, eller «i fengsel», i døden i all evighet. – Se GEHENNA; PINE.