Organer i kroppens store hulrom. Det hebraiske ordet qẹrev blir brukt om menneskers og dyrs ’indre deler’, ’innvoller’ eller «indre». (2Mo 12: 9; 29: 13; Sl 5: 9) Det betegner det som er «inni», og blir ofte brukt som et preposisjonsuttrykk med betydningen «i (noens) indre; i (noes) midte». – 1Mo 25: 22; 5Mo 17: 20.

Et annet hebraisk ord som blir brukt om de indre organer, er meʽẹh. Det opptrer alltid i flertall (meʽịm) og blir gjengitt med «innvoller» i 2. Samuelsbok 20: 10 og 2. Krønikebok 21: 15, 18, 19. Det kan betegne en skapnings «indre», som i beretningen om den store fisken som slukte Jona, hvor det forekommer to ganger og blir brukt parallelt med fiskens «buk». (Jon 1: 17; 2: 1, 2) Dette hebraiske uttrykket kan også referere til menneskets forplantningsorganer. (1Mo 15: 4; Rut 1: 11) Ettersom det er en tydelig forbindelse mellom et menneskes følelser og dets indre organer, ble det indre, innvollene, betraktet som setet for de dypeste følelser. – Jf. Jes 63: 15; Jer 4: 19; 31: 20.

Den maten vi spiser, blir tatt opp av innvollene og fordøyd. Dette forholdet ble brukt i overført betydning om den mentale eller åndelige fordøyelse da Esekiel i et syn fikk befaling om å spise en bokrull og fylle sine innvoller (hebr. meʽịm) med den. Profeten skulle hente åndelig styrke ved å meditere over det som stod skrevet i bokrullen, og gjemme det i sin hukommelse. Han fikk derved åndelig næring og ble forsynt med et budskap som han skulle overbringe. – Ese 3: 1–6; jf. Åp 10: 8–10.

I De kristne greske skrifter blir ordet splạgkhna, som bokstavelig betyr «innvoller», brukt én gang i denne betydningen. (Apg 1: 18) Andre steder blir det brukt i overført betydning for å betegne ’inderlig hengivenhet’ og ’inderlig medfølelse’. – 2Kt 6: 12; Flp 1: 8; 2: 1; Kol 3: 12; 1Jo 3: 17.