(Ịru) [muligens fra en rot som betyr «fullvoksent esel»].

Den første som er nevnt blant speideren Kalebs sønner; av Juda stamme. (1Kr 4: 15) Noen forskere mener at han egentlig het Ir, og at u-en bare var den hebraiske konjunksjonen som svarer til «og».