Vann i fast form, dannet ved frost. Elihu og Jehova Gud minnet Job om det under som isen er. Den Allmektige sa: «Fra hvilket morsliv er det isen kommer fram . . . ? Vannene holder seg skjult som av stein, og vanndypets overflate stivner.» (Job 36: 1; 37: 10; 38: 1, 29, 30) Det at det dannes is slik det nevnes her, er bare mulig fordi vann har en høyst usedvanlig egenskap. Når vannet i en innsjø blir kaldere, blir det tyngre og synker. Det lettere, varmere vannet nedenfor blir fortrengt av det tyngre vannet og stiger opp til overflaten. Men når vannmassene i sin helhet når en temperatur på ca. 4 °C, reverseres denne prosessen. Vannet blir da lettere etter hvert som det nærmer seg frysepunktet, og blir liggende som et lag over det varmere vannet nedenfor. Deretter blir dette øvre laget til is, det «stivner». Fordi is er lettere enn vann, holder isen vannet nedenfor «skjult som av stein» til beskyttelse for livsformene i vannet. Hvis det ikke var for dette fenomenet, ville vannet i mange innsjøer og til og med i mange havområder etter hvert bunnfryse, og livsvilkårene på jorden ville bli ødelagt.

Salmisten sier om Jehova: «Han kaster sin is som smuler.» Her siktes det åpenbart til hagl eller sludd. – Sl 147: 17; se HAGL.

Det hebraiske ordet for «is» (qẹrach) blir også brukt om temperaturer på eller under frysepunktet og om ’frost’. – Jer 36: 30.