Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Isai

Isai

(Ịsai) [kortform av Jissjia, som betyr «Jehova får til å glemme»; el. muligens en kortform av Abisjai].

Far til kong David av Juda stamme; sønnesønn av Rut og Boas og et ledd i slektslinjen mellom Abraham og Jesus. (Ru 4: 17, 22; Mt 1: 5, 6; Lu 3: 31, 32) Isai ble far til åtte sønner. En av dem er utelatt i slektsregistrene i Krønikebøkene, noe som kan skyldes at han døde før han selv fikk sønner. (1Sa 16: 10, 11; 17: 12; 1Kr 2: 12–15) Davids to søstre, Abigajil og Seruja, blir aldri omtalt som Isais døtre, men en av dem blir kalt «Nahasj’ datter». (1Kr 1: 16, 17; 2Sa 17: 25) Det kan tenkes at Nahasj var Isais kones forhenværende mann, og at hennes døtre altså var halvsøstre til Isais sønner, hvis det da ikke forholdt seg slik at Nahasj var et annet navn på Isai, eller at det var hans kones navn, som noen har framholdt som en mulighet.

Isai var saueeier og bodde i Betlehem. Etter at kong Saul hadde vendt seg bort fra den sanne tilbedelse, sendte Jehova profeten Samuel hjem til Isai for å salve en av hans sønner til konge. Isai lot ham treffe de sju eldste sønnene sine, men da ingen av dem ble utvalgt av Jehova, måtte han sende bud etter sin yngste sønn, David, som gjette sauene. Denne sønnen ble utvalgt av Jehova. – 1Sa 16: 1–13.

Da Saul tilkalte David for å la seg berolige av hans harpespill, var Isai en gammel mann. Han sendte med sin sønn en rundhåndet gave, og senere gav han sitt samtykke til at David en tid kunne fortsette å gjøre tjeneste ved Sauls hoff. (1Sa 16: 17–23; 17: 12) Senere, etter at David tydeligvis hadde kommet tilbake igjen og var opptatt med å gjete sauene, sendte Isai ham av sted med proviant til de tre eldste sønnene, som var i Sauls hær. (1Sa 17: 13, 15, 17, 18, 20) Mens David var lyst fredløs av Saul, fikk Isai og hans kone asyl i Moab. – 1Sa 22: 3, 4.

David blir ofte kalt «Isais sønn». Både Saul, Doeg, Nabal og Sjeba benytter dette uttrykket i nedsettende betydning (1Sa 20: 27, 30, 31; 22: 7–9, 13; 25: 10; 2Sa 20: 1; 1Kg 12: 16; 2Kr 10: 16), mens andre, for eksempel David selv, Esra og Jehova Gud, bruker det mer respektfullt. – 1Sa 16: 18; 17: 58; 2Sa 23: 1; 1Kr 10: 14; 12: 18; 29: 26; Sl 72: 20; Lu 3: 32; Apg 13: 22.

Det profetiske løftet om at «Isais rot» skulle «stå som et signal for folkene» og dømme med rettferdighet, blir oppfylt på Kristus Jesus, han som holder Isais slektslinje i live fordi han er udødelig. – Jes 11: 1–5, 10; Ro 15: 8, 12.