(Ịsjbosjet) [skammens mann].

Etter alt å dømme Sauls yngste sønn, hans etterfølger på tronen. Opplysningene i slektsregistrene tyder på at han også ble kalt Esjba’al, som betyr «Ba’als mann». (1Kr 8: 33; 9: 39) Men i 2. Samuelsbok blir han kalt Isjbosjet. I dette navnet er «ba’al» byttet ut med «bosjet». (2Sa 2: 10) Det hebraiske ordet bọsjeth forekommer flere steder, for eksempel i Jeremia 3: 24, hvor det blir gjengitt med ’skam’, ’skammelig avgudsdyrkelse’ og ’skammelighet’. (NO, EN, NV) I to andre skriftsteder brukes ordene bạʽal og bọsjeth parallelt, slik at det ene tilsvarer eller står som en nærmere forklaring til det andre. (Jer 11: 13; Ho 9: 10) Det finnes også andre personnavn hvor «ba’al» er byttet ut med «bosjet» eller en form av dette ordet. Jerubbesjet blir for eksempel brukt i stedet for Jerubba’al (2Sa 11: 21; Dom 6: 32) og Mefibosjet i stedet for Merib-Ba’al. Mefibosjet var for øvrig en nevø av Isjbosjet. – 2Sa 4: 4; 1Kr 8: 34; 9: 40.

 Man vet ikke hvorfor slike dobbelte eller alternative navneformer ble brukt. Noen forskere forsøker å forklare de dobbelte navneformene med en teori som går ut på at det ble foretatt en forandring da det vanlige substantivet «ba’al» (eier, herre, mester) etter hvert ble knyttet nærmest utelukkende til Kanaans avskyelige fruktbarhetsgud, Ba’al. Men i den samme bibelske boken hvor beretningen om Isjbosjet står, 2. Samuelsbok, fortelles det at kong David selv kalte et slagsted Ba’al-Perasim (som betyr «gjennombruddenes eier») til ære for Herren Jehova, for han sa: «Jehova har brutt igjennom mine fiender.» (2Sa 5: 20) En annen forklaring går ut på at navnet Isjbosjet kan ha vært profetisk og hentydet til den skammelige måten Isjbosjet døde på, og den bedrøvelige enden på Sauls dynasti.

Etter at Saul og hans andre sønner hadde dødd på slagmarken ved Gilboa, ble Isjbosjet gjort til konge. Det foregikk ved at Abner, som var en slektning av Saul og dessuten hans hærfører, tok Isjbosjet og førte ham over Jordan til Mahanajim. Der ble han så innsatt som konge over alle stammene bortsett fra Juda, som anerkjente David som konge. På dette tidspunktet var Isjbosjet 40 år gammel, og det sies at han hersket i to år. Bibelen angir ikke nøyaktig hvor hans to år lange regjeringstid rent tidsmessig befant seg i forhold til den sju og et halvt år lange perioden da David hersket som konge i Hebron, og det er derfor ikke mulig å fastslå hvilken som er den rette blant de delte meninger som rår blant bibelkommentatorene på dette punkt. Det later imidlertid til å være mest rimelig å anta at Isjbosjet ble gjort til konge kort tid etter at hans far døde (og ikke fem år senere), og i så fall ville det ha gått omkring fem år fra han ble snikmyrdet, til David ble innsatt som konge over hele Israel. – 2Sa 2: 8–11; 4: 7; 5: 4, 5.

Isjbosjets korte regjeringstid var preget av både indre og ytre problemer. Krigen mellom hans hus og Davids hus «ble langvarig». Han mistet 360 mann i en enkelt kamp, mens David mistet 20. (2Sa 2: 12–31; 3: 1) Abner, Isjbosjets slektning, arbeidet stadig for å styrke sin egen stilling på bekostning av Isjbosjet. Han hadde til og med omgang med en av Sauls medhustruer, noe som ifølge Østens skikker var ensbetydende med forræderi. Da Isjbosjet refset ham for dette, ville han ikke lenger støtte ham. Han inngikk derimot en pakt med David, og en av paktens betingelser gikk ut på at David måtte få tilbake sin kone Mikal, som var Isjbosjets søster. (2Sa 3: 6–21) Abner ble drept av Joab, og dette svekket ytterligere Isjbosjets stilling. Ikke lenge etterpå ble han snikmyrdet av to av sine egne befalingsmenn mens han lå og hvilte middag. (2Sa 3: 22–27; 4: 1, 2, 5–7) Men da drapsmennene kom til David med Isjbosjets hode i håp om å få en belønning, lot han dem drepe, og han sørget for at Isjbosjets hode ble begravet i Abners gravsted i Hebron. – 2Sa 4: 8–12.

Slik fikk Sauls dynasti, som kunne ha vart «til uavgrenset tid», en brå og ydmykende slutt – ikke på grunn av Isjbosjets synder, men på grunn av hans fars synder. (1Sa 13: 13; 15: 26–29) Det er nok så at Isjbosjet var en svak hersker som først og fremst hadde Abners styrke å takke for at han kom på tronen og beholdt makten. Men David omtalte ham likevel som «en rettferdig mann». – 2Sa 4: 11.