ETTER utfrielsen av Egypt vandret israelittene i Sinai i 40 år, mye av tiden langt borte fra de vanlige handelsveiene. Det var en ’stor og fryktinngytende ødemark, med giftslanger og skorpioner og med tørstende jord hvor det ikke var vann’. (5Mo 8: 15) Hva var grunnen til at de måtte gjennomgå en slik ildprøve?

Etter utgangen av Egypt samlet Jehova israelittene ved Sinai-fjellet, gav dem sine lover gjennom Moses og organiserte dem som en nasjon. Etter det kunne de i løpet av kort tid ha gått inn i det lovte land, men slik gikk det ikke. Hvorfor ikke? Til tross for alt det Jehova hadde gjort for dem, unnlot de å vise tro, og de gjorde opprør mot Moses, som Gud hadde utnevnt til å lede dem. De valgte å tro på en dårlig rapport om Kanaan og ville vende tilbake til Egypt! (4Mo 14: 1–4) Jehova felte straks denne dommen: Først etter 40 år skulle folket få gå inn i det lovte land. Da ville de troløse medlemmene av denne generasjonen være døde.

Det Israel opplevde i ødemarken, utgjør en kraftig advarsel til de kristne i vår tid og kan hjelpe dem til å unngå den snare som mangel på tro er. – He 3: 7–12.