(Jạbbok-).

En av de største elvedalene, eller wadiene, øst for Jordan. Første gangen den blir nevnt i Bibelen, er der hvor det blir fortalt at Jakob gikk over «Jabboks vadested» sammen med sin husstand. Det var også i nærheten av dette vadestedet at Jakob kjempet med en engel. – 1Mo 32: 22–30.

Jabbok har sitt utspring i nærheten av Amman (oldtidens Rabba) og samler under sitt løp opp vann fra flere bekker som er vannførende hele året, og fra tallrike vinterbekker før den munner ut i elven Jordan 39 km nord for Dødehavet. I luftlinje er det ikke mer enn 40 km mellom elvens utspring og det sted hvor den munner ut, men dens halvsirkelformete løp strekker seg over omkring 100 km. Dens nåværende arabiske navn, Wadi Zarqa, betyr «den blå wadien». Navnet skriver seg muligens fra den gråblå fargen Jabbok har, sett på avstand. I det grunne vannet, som det er lett å vade gjennom, finnes det rikelig med småfisk.

På begge sider av den dype, fruktbare dalen som Jabbok flyter gjennom, vokser det oleanderbusker og mange slags mindre trær. Med sine bratte sider dannet denne dalen en naturlig grense. (5Mo 3: 16) Den første delen av  elvedalen, som går fra sør mot nord, dannet en gang grensen mellom ammonittene og amorittene (4Mo 21: 24), mens den delen som går fra øst mot vest, delte Gilead i to og dannet grensen mellom amorittkongene Sihons og Ogs riker. (5Mo 2: 37; Jos 12: 2; Dom 11: 13, 22) Den dag i dag er denne dalen en av de beste rutene en kan velge når en vil dra over elven Jordan fra det som i gammel tid ble kalt Gilead.