Den «kilden» eller «brønnen» hvor Jesus Kristus samtalte med en samaritansk kvinne mens han satt og hvilte. (Joh 4: 5–30) Den regnes for å være identisk med Bir Yaqub (Be’er Ya’aqov), som ligger 2,5 km sørøst for dagens Nabulus, ikke langt fra Tell Balata, hvor Sikem lå. Jakobs kilde er en dyp brønn hvor vannstanden aldri når randen. På 1800-tallet ble dybden målt til 23 m. Brønnen er ca. 2,5 m i diameter, men smalner litt mot toppen. Fordi den vanligvis er uttørret fra omkring slutten av mai til høstregnet kommer, antar noen at den bare samler opp regnvann og vann som siver ut av jorden. Andre tror imidlertid at den også blir tilført vann fra en kilde, og at den derfor med rette kan betegnes som en kilde.

Bibelen sier ikke rett ut at det var Jakob som gravde brønnen, men den nevner at han eide et jordstykke i dette området. (1Mo 33: 18–20; Jos 24: 32; Joh 4: 5) Og den samaritanske kvinnen sa til Jesus: «Jakob . . . gav oss brønnen, og [han] selv drakk av den sammen med sønnene sine og kveget sitt.» (Joh 4: 12) Det er derfor sannsynlig at det var Jakob som gravde eller fikk gravd brønnen, kanskje for å skaffe vann til sin store husstand og sin tallrike buskap uten å få problemer med naboene, som utvilsomt eide de øvrige vannkildene i området, eller kanskje for ganske enkelt å ha en bedre og mer permanent vannforsyning i tilfelle de andre brønnene i området ble uttørret.