(Jedịael) [Gud kjenner (denne); kjent av Gud].

1. En sønn av Benjamin. Jediaels etterkommere talte på ett tidspunkt 17 200 tapre «veldige menn». (1Kr 7: 6, 10, 11) Han er trolig identisk med Benjamins sønn Asjbel. – 1Mo 46: 21; se ASJBEL, ASJBELITTER.

2. En av flere krigere og førere fra Manasse stamme som sluttet seg til Davids hær i Siklag. (1Kr 12: 20, 21) Muligens den samme som nr. 3.

3. En av Davids «veldige menn»; sønn av Sjimri. – 1Kr 11: 26, 45; se nr. 2.

4. En portvakt ved Jehovas hus som ble utnevnt i Davids regjeringstid. Han var den andre sønnen av korahitten Mesjelemja. – 1Kr 26: 1, 2.