(Jehọakas) [måtte Jehova gripe; Jehova har grepet].

1. Et annet navn på Akasja, som etterfulgte sin far, Jehoram, som konge i Juda på slutten av 900-tallet f.v.t. (2Kr 21: 16, 17; 22: 1) Formen «Jehoakas», som i den massoretiske tekst også forekommer i 2. Krønikebok 25: 23, har oppstått ved at man har flyttet det guddommelige navnet, slik at det står som en forstavelse i stedet for som en endelse. Ett sted blir denne Juda-kongen kalt Asarja. – 2Kr 22: 6b; se AKASJA nr. 2.

2. Jehus sønn og etterfølger som konge i Israel. Han regjerte i 17 år, fra 876 til ca. 860 f.v.t. (2Kg 10: 35; 13: 1) Da Jehoakas etterfulgte sin far på tronen, var en stor del av riket underlagt Syria, ettersom syrerkongen Hasael i Damaskus i Jehus dager hadde tatt hele den delen av Israels område som lå øst for elven Jordan. (2Kg 10: 32–34) Og fordi Jehoakas gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, lot Jehova Hasael få undertrykke Israel alle Jehoakas’ dager og redusere hans kampstyrke til 50 hestfolk, 10 stridsvogner og 10 000 fotfolk. Til slutt søkte imidlertid Jehoakas Jehovas gunst, og på grunn av pakten med Abraham, Isak og Jakob tillot ikke Jehova at Syria ødela Israel helt. (2Kg 13: 2–7, 22, 23) Da Jehoakas døde, ble han begravet i Samaria, og han ble etterfulgt på tronen av sin sønn Jehoasj. – 2Kg 13: 8, 9; 2Kr 25: 17.

Noen oversettelser, og også den massoretiske tekst, har i 2. Kongebok 14: 1 stavemåten «Joakas». – Se JOAKAS nr. 1.

3. Josjias sønn og hans etterfølger som konge i Juda. Jehoakas’ mor het Hamutal. (2Kg 23: 31) Esra og Jeremia kaller ham ifølge noen håndskrifter Sjallum, som noen mener var hans navn før han besteg tronen. (1Kr 3: 15; Jer 22: 11) Etter at hans far var blitt drept av Egypts farao Nekoh, var det åpenbart folket som valgte ham til konge, selv om han ikke var den eldste av Josjias gjenlevende sønner. (2Kg 23: 29, 30) I 2. Krønikebok 36: 2, hvor den samme begivenheten er omtalt, har noen oversettelser kortformen Joakas. – Se JOAKAS nr. 3.

Jehoakas var 23 år gammel da han ble konge. Han var en dårlig hersker, og han regjerte bare i tre måneder i begynnelsen av 628 f.v.t., inntil han ble fengslet av farao i Ribla. Senere ble han ført til Egypt, hvor han døde i fangenskap, slik som profeten Jeremia hadde forutsagt. – 2Kg 23: 31–34; Jer 22: 10–12.