(Jehọsjua) [Jehova er frelse].

Nuns sønn; en efraimitt som etterfulgte Moses som leder for israelittene og førte dem inn i det lovte land. Hans opprinnelige navn var Hosjea, men Moses kalte ham Jehosjua eller Josva (en kortform av Jehosjua). – 4Mo 13: 8, 16; 5Mo 34: 9; Jos 1: 1, 2; se JOSVA nr. 1.