(Jerạhme’el) [måtte Gud vise barmhjertighet; Gud har vist barmhjertighet].

1. Den førstefødte sønn av Judas sønnesønn Hesron. Den kongelige og messianske slektslinje gikk gjennom Jerahme’els bror Ram (tydeligvis også kalt Arni). Det finnes et omfattende slektsregister over Jerahme’els etterkommere. Noen av dem var bosatt i den sørlige delen av Judas område. – 1Kr 2: 4, 5, 9–15, 25–42; 1Sa 27: 10; Lu 3: 33.

2. En sønn eller etterkommer av Kisj, en levitt av Meraris slekt. – 1Kr 24: 26, 29; 23: 21.

3. En av de tre mennene som kong Jehojakim i sitt femte regjeringsår sendte av sted for at de skulle pågripe Jeremia og Baruk. De kom tilbake med uforrettet sak, for Jehova holdt sine trofaste tjenere skjult. – Jer 36: 9, 26.

Siden Jehojakims etterfølger, Jehojakin, som antagelig var hans førstefødte sønn, bare var omkring tolv år gammel i farens femte regjeringsår, var Jehojakims eventuelle andre sønner sannsynligvis enda yngre, for unge til å bli sendt ut i et slikt oppdrag som det Jerahme’el fikk. (2Kg 23: 36; 24: 6, 8) Det at Jerahme’el blir kalt «kongens sønn», behøver derfor ikke å bety at han var kongens avkom, men kan bety at han tilhørte den kongelige husstand eller var en embetsmann av kongelig byrd.

Av interesse i denne forbindelse er at man har funnet et seglavtrykk som sies å skrive seg fra 600-tallet f.v.t., med følgende ordlyd: «Tilhører Jerahme’el, kongens sønn.» – Israel Exploration Journal, Jerusalem 1978, 28. årg., s. 53.