(Jẹremot) [fra en rot som betyr «å være høy (opphøyd)»].

1. En etterkommer av Benjamin gjennom hans sønn Beker. – 1Kr 7: 6, 8.

2. Et familieoverhode i Benjamins stamme som bodde i Jerusalem; en av Berias «sønner». – 1Kr 8: 14–16, 28.

3. En levitt, sønn av Musji og sønnesønn av Merari. Hans navn blir også stavet «Jerimot», og det fedrehus han var overhode for, var involvert da David omorganiserte levittenes tjeneste. – 1Kr 23: 21, 23; 24: 30, 31.

4. En sønn av Heman, som tilhørte kehatittene, en gren av den levittiske stammen. I Davids regjeringstid ble Jeremot (Jerimot) uttatt ved loddkasting til å lede den 15. av de 24 gruppene av musikere som var knyttet til helligdommen. – 1Kr 6: 33; 25: 1, 4, 8, 9, 22.

5, 6, 7. Tre israelitter, sønner av henholdsvis Elam, Sattu og Bani, som sendte bort sine fremmede hustruer og deres sønner på Esras tid. – Esr 10: 25–27, 29, 44.