(Jẹ’usj) [muligens: måtte han gi hjelp].

1. En sønn av Esau og hans hevittiske hustru Oholibama. Han ble født i Kanaan, men senere flyttet familien til Edom. – 1Mo 36: 2, 5–8, 14, 18; 1Kr 1: 35.

2. En etterkommer av Benjamin; en dyktig kriger som ble stamfar til et fedrehus. – 1Kr 7: 6, 10.

3. En gersjonittisk levitt; sønn av Sjime’i. Ettersom både Je’usj og hans bror Beria fikk få sønner, slo deres etterkommere seg på Davids tid sammen til ett fedrehus. – 1Kr 23: 7, 10, 11.

4. Den første som er nevnt blant kong Rehabeams sønner; trolig en sønn Rehabeam fikk med sin hustru Mahalat. Fordi Rehabeam var mer glad i en annen av sine hustruer, ble Je’usj forbigått som arving til tronen. – 2Kr 11: 18–23.

5. En benjaminitt; en av kong Sauls etterkommere. – 1Kr 8: 33, 39.