(Jịsre’el) [Gud vil så sæd], JISRE’ELITT.

1. En etterkommer av Juda; muligens stamfar til innbyggerne i Jisre’el (nr. 3) eller den fremste av dem som bosatte seg der. – 1Kr 4: 1, 3.

2. Sønn av profeten Hosea og hans hustru, Gomer (Ho 1: 3, 4); navnets profetiske betydning er kommentert under nr. 4.

3. En by i Judas fjellområde; beliggenheten er ukjent; muligens grunnlagt av nr. 1. (Jos 15: 20, 48, 56) Det var sannsynligvis denne byen Davids hustru Akinoam kom fra. – 1Sa 25: 43; 27: 3.

4. En av Jissakars grensebyer. (Jos 19: 17, 18) I dag blir Jisre’el satt i forbindelse med Zerin (Tel Yizre’el), som ligger 11 km nordnordøst for Jenin (En-Gannim). Umiddelbart sørøst for byen ligger det en halvmåneformet høyderygg av kalkstein som ifølge tradisjonen er identisk med Gilboa-fjellet.

I den siste halvdelen av 900-tallet f.v.t. tjente Jisre’el som residensby for Israels konge Akab og hans etterfølger Jehoram, selv om Samaria var den egentlige hovedstaden i det nordlige riket. (1Kg 18: 45, 46; 21: 1; 2Kg 8: 29) I Nabots vingård, som lå i nærheten av palasset i Jisre’el, uttalte profeten Elia Jehovas dom over Akabs hus. (1Kg 21: 17–29) Profetien gikk i oppfyllelse. Jehu drepte Akabs sønn kong Jehoram og sørget så for at hans lik ble kastet inn på Nabots jordstykke. I Jisre’el ble Akabs hustru, Jesabel, på Jehus befaling kastet ut av et vindu og deretter fortært av hunder. Akabs 70 sønner ble henrettet av sine fosterfedre i Samaria, og hodene deres ble lagt i to hauger ved porten til Jisre’el. Ingen av Akabs fremtredende menn, kjenninger og prester i Jisre’el unnslapp. – 2Kg 9: 22–37; 10: 5–11.

Hoseas profeti. Jehovas ord til Hosea (1: 4) angående «Jisre’els blodsutgytelser» skal ikke forstås slik at de refererer til Jehus utslettelse av Akabs ugudelige hus, for i den forbindelse ble Jehu brukt til å fullbyrde Jehovas egen dom. Men det kan godt være at de urette motiver som fikk Jehu til å la kalvedyrkelsen fortsette i Israel, også fikk ham til å gjøre seg skyldig i blodsutgytelser. – 2Kg 10: 30, 31.

Det profetiske navnet «Jisre’el», som profeten Hosea på Jehovas befaling gav den sønnen som Gomer hadde født ham, pekte fram til at Jehova senere ville kreve Jehus hus til regnskap. Gud ville «så sæd» i den forstand at han ville la det bli spredt. Jehus hus ble krevd til regnskap da Jehus tippoldebarn Sakarja ble myrdet etter at han hadde regjert i seks måneder, og morderen, Sjallum, bemektiget seg tronen. (2Kg 15: 8–10) Slik endte Jehus dynasti. Omkring 50 år senere, i 740 f.v.t., da det nordlige riket falt for Assyria og dets innbyggere ble ført i landflyktighet, opphørte kongedømmet til Israels hus helt. Da ble «Israels bue», det vil si dets militære styrke, fullstendig brutt. Ifølge profetien skulle dette skje på Jisre’el-lavsletten, muligens fordi assyrerne ville vinne en avgjørende seier der. – Ho 1: 4, 5.

Gjennom Hosea pekte Jehova imidlertid også på en positiv betydning av navnet «Jisre’el». Ved å samle resten av Israel og Juda og føre sitt folk tilbake til dets land ville Jehova «så sæd», idet han ville øke deres antall der. – Ho 1: 11; 2: 21–23; jf. Sak 10: 8–10.

5. Det geografiske området som omfatter Jisre’el-sletten. Denne betegnelsen ble ofte brukt bare om den lavsletten som strekker seg mot sørøst fra byen Jisre’el i Jissakar til Bet-Sjean på den vestlige siden av Jordandalen. Men navnet «Jisre’el-dalen» kan også omfatte lavsletten vest for Jisre’el, Esdrelon-sletten (Esdrelon er den greske formen av det hebraiske navnet Jisre’el). I videre forstand omfatter «Jisre’el-dalen» derfor hele sletten fra fjellkjeden Karmel til Jordan.

Byen Jisre’el (Zerin) ligger på kanten av en steil klippe. Herfra er det utsikt over hele den østlige delen av Jisre’el-dalen, som strekker seg nesten 19 km mot sørøst og er ca. 3 km bred. På Josvas tid var området underlagt kanaaneere som hadde solide, velutstyrte stridsvogner. (Jos 17: 16) Det var også i denne dalen Gideon og hans 300 mann opplevde at Jehova frelste dem ved å sørge for at fiendens styrker, som bestod av midjanitter, amalekitter og østerlendinger ble grepet av forvirring og vendte seg mot hverandre. (Dom 6: 33; 7: 12–22) Senere lå den israelittiske hær under kong Saul leiret ved kilden i Jisre’el (kanskje Ain Jalud på den nordvestlige utløperen av Gilboa-fjellet eller Ain al-Meyiteh nedenfor byen Zerin), klar til kamp mot filisterne. Siden kom det bud fra Jisre’el om Sauls og hans sønn Jonatans død. (1Sa 29: 1, 11; 2Sa 4: 4) Jisre’el med omegn ble nå en del av det området som Sauls sønn Isjbosjet hersket over. (2Sa 2: 8, 9) I Salomos regjeringstid ble den fruktbare Jisre’el-sletten tildelt fogden Ba’ana. – 1Kg 4: 7, 12.