(Jọah) [Jehova er bror (venn)].

1. En av de levittiske portvaktene som på Davids tid fikk i oppdrag å holde vakt ved forrådshusene; Obed-Edoms tredje sønn. – 1Kr 26: 1, 4, 12–15.

2. En levitt som nedstammet fra Gersjom (Gersjon); sønn av Simma. (1Kr 6: 1, 19b–21) Han er muligens den Joah som sammen med sin sønn hjalp til med å fjerne de urene tingene som Hiskia fikk ført ut av templet i begynnelsen av sin regjeringstid. – 2Kr 29: 1, 3, 12, 16.

3. En av de tre som kong Hiskia sendte av sted for å høre hva den assyriske rabsjaken hadde å si, men uten å svare på hans anklager og hans skryt. Joah og de to som var sammen med ham, bad imidlertid rabsjaken tale til dem på «syrisk» (arameisk), som de forstod, og ikke tale på jødenes språk for ørene på dem som stod på bymuren. Med sønderrevne klær kom de til Hiskia og fortalte hvilke trusler rabsjaken hadde kommet med. (2Kg 18: 18, 26, 36, 37; Jes 36: 3, 11, 21, 22) Formuleringen «Joah, sønn av Asaf, riksskriveren», kan bety at enten Joah eller Asaf var ’riksskriver’, men det er mest sannsynlig at det var Joah som innehadde dette embetet, i betraktning av at det også blir fortalt hvilket embete de to som var sammen med ham, innehadde.

4. Den riksskriveren som kong Josjia sendte for å overbringe penger til de håndverkerne som skulle sette i stand templet; sønn av Joakas. – 2Kr 34: 8–11.