[gjenstand for fiendskap].

En mann som bodde i landet Us, i det som nå er Arabia. (Job 1: 1) Gud sa om Job: «Det er ingen på jorden som han, en uklanderlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og viker fra det onde.» (Job 1: 8) Dette kan tyde på at Job bodde i Us på den tiden da hans fjerne slektninger, Israels tolv stammer, var slaver i Egypt. Josef, sønn av Jakob (Israel), som hadde utholdt mange ufortjente lidelser og bevart sin uklanderlighet overfor Jehova Gud, var nå død (han døde i 1657 f.v.t.). Moses hadde ennå ikke stått fram som Jehovas profet for å lede israelittene ut fra trelldommen i Egypt. Mellom det tidspunkt da Josef døde og den tiden da Moses ved sin atferd viste seg å være uklanderlig og rettskaffen, fantes det ikke noe menneske som hadde en slik ulastelighet som Job. Samtalene mellom Jehova og Satan angående Job fant sannsynligvis sted i denne perioden. – Job 1: 6–12; 2: 1–7.

Det blir i alminnelighet antatt at det var Moses som skrev beretningen om det Job opplevde. Han kunne ha fått vite om Job i de 40 årene han var i Midjan, og han kan ha hørt om hvordan det til slutt gikk med Job, og om hans død da israelittene var i nærheten av Us mot slutten av den tiden de vandret omkring i ødemarken. Hvis Moses fullførte boken om Job like før israelittene i 1473 f.v.t. gikk inn i det lovte land (sannsynligvis ikke så lenge etter at Job døde), må Jobs prøvelser ha funnet sted omkring 1613 f.v.t., for Job levde i 140 år etter at prøvelsene var overstått. – Job 42: 16, 17.

Job var i slekt med Abraham, for begge var etterkommere av Sem. Job tilbad Jehova, selv om han ikke var israelitt. Han var meget rik og blir omtalt som «den største av alle orientalerne». Han var gift og hadde sju sønner og tre døtre. (Job 1: 1–3) Han tjente samvittighetsfullt som prest for sin familie og frambar ofre til Gud på dens vegne. – Job 1: 4, 5.

Job var en betydningsfull mann i byporten. Til og med eldre menn og fyrster viste ham respekt. (Job 29: 5–11) Han satt der som en upartisk dommer og utøvde rettferdighet og forsvarte enkers sak, og han var som en far for farløse gutter, nødstilte og slike som ikke hadde noen hjelper. (Job 29: 12–17) Han holdt seg fri for umoral, materialistisk streben og avgudsdyrkelse, og han var gavmild mot fattige og trengende. – Job 31: 9–28.

Jobs ulastelighet. Satan reiste tvil om Jobs ulastelighet. Jehova tillot da Satan å prøve Jobs ulastelighet til det ytterste, men uten å drepe ham. Jehova stolte på Jobs ulastelighet og var  klar over sin egen makt til å bringe Job på fote igjen og belønne ham. Ved forskjellige midler sørget Satan for at Job først mistet sine husdyr og sine tjenere og deretter sine barn (Job 1: 13–19), men Job anklaget aldri Gud for å gjøre noe utilbørlig eller galt. Han vendte seg heller ikke bort fra Gud, ikke engang da hans egen kone og andre mennesker la press på ham. (Job 1: 20–22; 2: 9, 10) Han talte sant om Gud. (Job 42: 8) Han tok imot den irettesettelsen han fikk fordi han hadde vært for ivrig etter å erklære seg selv rettferdig og hadde forsømt å forsvare Guds rettferdighet (Job 32: 2), og han erkjente sine synder overfor Gud. – Job 42: 1–6.

Gud elsket Job. Etter at Job hadde bestått sin prøve, satte Gud ham til å tjene som prest for de tre vennene som hadde anklaget ham, og Gud lot ham også få sin tidligere stilling i samfunnet tilbake. Job fikk på nytt kjekke barn (tydeligvis med samme kone) og dobbelt så stor rikdom som han tidligere hadde hatt. Alle hans slektninger og tidligere venner kom tilbake og viste ham respekt og brakte ham gaver. (Job 42: 7–15) Han levde så lenge at han fikk se sine sønner og sine sønnesønner og sine etterkommere i fire generasjoner. – Job 42: 16.

Gjennom profeten Esekiel henviste Gud til Job som et eksempel på grunn av hans rettferdighet. (Ese 14: 14, 20) Jobs tålmodighet og utholdenhet under lidelser blir trukket fram som et mønster for de kristne, og det at det endte så godt, tjener til å framheve Jehovas hengivenhet og barmhjertighet. (Jak 5: 11) Beretningen om Jobs store prøvelser kan i høy grad trøste og styrke de kristne, og mange bibelske prinsipper blir belyst i den boken som bærer hans navn.