Jobs bok
Skrevet av Moses, ifølge både jødiske lærde og kristne forfattere i oldtiden. De poetiske avsnittene, språkføringen og stilen tyder på at boken opprinnelig er skrevet på hebraisk. De mange likhetene mellom dens prosadeler og de fem Mosebøkene støtter det syn at den er skrevet av Moses. I løpet av de 40 årene Moses oppholdt seg i Midjan, kan han ha fått kjennskap til Jobs prøvelser, og det er sannsynlig at han fikk vite hvordan det til slutt gikk med Job, da israelittene i 1473 var i nærheten av Us på sin ferd mot det lovte land.
Disposisjon. Jobs bok er spesiell fordi den for en stor del består av et ordskifte mellom en sann tjener for Jehova Gud og tre andre menn som også utgav seg for å tjene Gud, men som framholdt falsk lære da de forsøkte å tilrettevise Job. De mente med urette at Job ble straffet av Gud for en eller annen alvorlig, skjult synd. Ved å argumentere på dette grunnlaget forfulgte de faktisk Job. (Job 19: 1–5, 22) Ordskiftet foregår i tre runder. Alle de fire talerne deltar i tur og orden, bortsett fra at Sofar ikke taler i den siste runden, fordi han er blitt brakt til taushet av Jobs innlegg. Deretter blir alle irettesatt av Jehovas talsmann, Elihu, og til slutt av Jehova Gud selv.
Det sier seg derfor selv at en som leser eller siterer fra boken, må huske at de argumentene som blir framført av Elifas, Bildad og Sofar, er feilaktige. Noen ganger kommer Jobs tre venner med uttalelser som i og for seg er sanne, men de setter kjensgjerningene inn i en gal sammenheng og anvender dem på en feilaktig måte. Satan Djevelen benyttet denne taktikken overfor Jesus Kristus da det følgende skjedde: «Så tok Djevelen ham med seg inn i den hellige by, og han stilte ham på templets murkrans og sa til ham: ’Hvis du er en Guds sønn, så kast deg ned; for det står skrevet: «Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, så du aldri skal støte din fot mot en stein.»’ Jesus sa til ham: ’Det står også skrevet: «Du skal ikke sette Jehova din Gud på prøve.»’» – Mt 4: 5–7.
Jobs venner sa at Gud straffer de onde. Dette er sant. (2Pe 2: 9) Men de trakk den slutning at alle de lidelser et menneske gjennomgår, er en følge av vedkommendes egne synder – at Gud på den måten straffer ham. De sa at lidelser er et bevis for at et menneske har begått spesielle synder. De talte usant om Gud. (Job 42: 7) De baktalte ham. De beskrev ham som en Gud uten barmhjertighet. De hevdet at Gud ikke gleder seg over mennesker som bevarer sin ulastelighet, og at han ikke stoler på sine tjenere, ikke engang på englene. Dette er i strid med de mange uttalelsene i Bibelen som vitner om Jehovas kjærlighet til sine fornuftutstyrte tjenere. For eksempel framgår det av samtalene mellom Gud og Satan at Gud har tillit til sine trofaste tilbedere. I disse samtalene rettet Gud oppmerksomheten mot Job, og han gav uttrykk for den største tillit til Jobs lojalitet da han tillot Djevelen å sette Job på prøve. Men legg merke til at han beskyttet Jobs liv. (Job 2: 6) Den kristne skribenten Jakob sier følgende om Guds handlemåte overfor Job: «Jehova er full av inderlig hengivenhet og er barmhjertig.» – Jak 5: 11.
Bokens betydning. I forbindelse med 1. Mosebok 3: 1–6 og andre skriftsteder er Jobs bok av stor betydning fordi den kaster lys over det store stridsspørsmålet angående Guds overherredømmes rettmessighet og viser hvordan Guds jordiske tjeneres ulastelighet er forbundet med dette stridsspørsmålet. Job forstod ikke dette stridsspørsmålet, men han tillot ikke at hans tre venner fikk ham til å tvile på at han hadde vært ulastelig. (Job 27: 5) Han forstod ikke hvorfor han ble rammet av ulykker, siden han ikke var en som praktiserte synd. Han var ikke likevektig når han rettferdiggjorde seg selv, men han ble antagelig drevet lenger i denne retning ved at hans tre venner kom med sine stadige anklager mot ham. Det var også galt av ham å insistere på at Gud måtte svare ham og forklare hvorfor han led. Han burde heller ha innsett at ingen med rette kan si til Jehova: «Hvorfor laget du meg slik?» (Rom 9: 20) Jehova svarte likevel Job i sin barmhjertighet, både gjennom sin tjener Elihu og ved at han talte til Job ut av en storm. Boken slår derved ettertrykkelig fast at det er galt å rettferdiggjøre seg selv overfor Gud. – Job 40: 8.
Bokens autentisitet og verdi. Både Esekiel og Jakob henviser til Job. (Ese 14: 14, 20; Jak 5: 11) Et sterkt argument for at boken er kanonisk, er det faktum at jødene har akseptert den som ekte på linje med de andre inspirerte bøkene i De hebraiske skrifter, enda Job ikke var israelitt.
Det sterkeste beviset for at boken er autentisk, er kanskje det at den stemmer overens med resten av Bibelen. For øvrig kaster den lys over de oppfatninger og skikker folk hadde i det patriarkalske samfunn. Videre hjelper den i høy grad bibelinteresserte som sammenholder dens innhold med andre uttalelser i Bibelen, til å få en bedre forståelse av Jehovas hensikter. Det er bemerkelsesverdig mange tanker i boken som samsvarer med andre passasjer i Bibelen, og noen av dem står oppført i oversikten på denne siden.
[Ramme på side 1187]
HOVEDPUNKTER I JOB
Beretningen om det som skjedde med Job da Satan trådte fram for Jehova og trakk Jobs ulastelighet i tvil
Sannsynligvis nedtegnet av Moses under israelittenes vandring i ødemarken, selv om Jobs prøvelser må ha funnet sted noen år før Moses ble født
Jobs velstand og gode liv tar slutt da Jehova tillater Satan å sette Job på prøve (1: 1 til 2: 10)
Satan hevder at Jobs rettskaffenhet bare skyldes selviske interesser
Job mister all sin buskap og alle sine ti barn på én og samme dag, men han bevarer sin ulastelighet
Han blir deretter angrepet av en motbydelig og smertefull sykdom, men nekter å forbanne Gud; han fortsetter å være trofast
Elifas, Bildad og Sofar, tre av Jobs venner, møtes etter avtale og går til Job for å vise ham «medfølelse» (2: 11 til 3: 26)
De sitter hos ham i sju dager uten å si et ord
Job bryter tausheten og forbanner den dagen han ble født
Han undrer seg over hvorfor Gud lar ham fortsette å leve
Jobs tre såkalte trøstere fører lange diskusjoner med ham (4: 1 til 31: 40)
De påstår at Job lider på grunn av sine synder og hevder at han må ha gjort urett, siden Gud behandler ham som en fiende
De forsøker å overbevise Job om dette ved å benytte seg av falske resonnementer og beskyldninger og ved å henvise til overleveringer og til syner de påstår at de har sett
De tre vennene oppfordrer Job til å bekjenne sine urette handlinger og forandre sin væremåte; på den måten, sier de, vil han få sin tidligere velstand tilbake
Job holder fast ved at han er rettskaffen; han forstår ikke hvorfor Jehova tillater at han lider, men han tilbakeviser sine tre venners falske råd og bringer dem til taushet
I sin avsluttende tale sammenligner Job sin tidligere stilling som en respektert eldste med sin nåværende tilstand preget av lidelser og ydmykelse; han peker på hvor omhyggelig han har vært for å unngå å synde
Elihu, en ung mann som har overhørt ordskiftet, går i rette med Job og hans venner (32: 1 til 37: 24)
Han viser at det var galt av Job å rettferdiggjøre seg selv i stedet for Gud, og han irettesetter Jobs tre venner fordi de ikke har svart Job på riktig vis
Elihu framhever Jehovas rettferdighet, upartiskhet, herlighet og allmakt
Jehova selv taler så ut av en storm (38: 1 til 42: 6)
Jehova spør hvor Job var da jorden ble skapt, og om han forstår alt det forunderlige som skjer i naturen; han kaster derved lys over hvor små menneskene er, sett i forhold til Guds storhet
Han spør deretter om Job har noe å klandre Ham for
Job innrømmer at han har talt uten å forstå; han angrer «i støv og aske»
Jobs prøvelser opphører, og han blir belønnet for sin ulastelighet (42: 7–17)
Jehova gir uttrykk for sitt mishag med Elifas, Bildad og Sofar fordi de har talt usant; han pålegger dem å frambære ofre og å anmode Job om å be for dem
Job blir helbredet når han ber for sine venner
Han blir velsignet og får dobbelt så stor buskap som før og dessuten ti barn – sju sønner og tre døtre
[Oversikt på side 1188]
Jobs bok
Punkt til sammenligning
Andre bøker i Bibelen
De døde vet ikke noe, men er som dem som sover
For 9: 5, 10; Joh 11: 11–14; 1Kt 15: 20
Gud dømmer ikke ut fra et menneskelig synspunkt
Gud viste stor omhu da han dannet menneskene
Gud lar nasjonene bli mektige og gir dem også anledning til å slå seg sammen mot ham, så han med rette kan ødelegge dem i hast
Menneskene er født i synd og i trelldom under døden
De dødes oppstandelse
De rettferdige snubler ikke, uansett hva andre gjør
Jehova har til hensikt å gjenløse (utfri, løskjøpe) trofaste mennesker
Det er ett endelikt for alle mennesker; i døden er alle like
De onde plager andre; kristne blir utsatt for slike plager
De onde elsker mørket framfor lyset; lyset skremmer dem
Alt er nakent og blottlagt for Jehovas øyne
Frafalne roper ikke til Gud i oppriktighet og blir heller ikke hørt av ham
De som ser «syner» som utgår fra deres eget hjerte og ikke fra Gud, taler tomme ord
De rettferdige skal arve den rikdom de onde hoper opp
Menneskene kan ikke finne den sanne visdom i «naturens bok», men bare hos Gud og ved å frykte ham
Unyttige, uforstandige dagdrivere blir benyttet til å forfølge Guds tjenere
Det er galt å gi titler på ubibelsk vis
Alle menneskers liv er i Jehovas hånd
Sl 104: 29, 30; Jes 64: 8; Apg 17: 25, 28
Jehova er ikke partisk
Jehova avsetter og innsetter herskere som han vil
Det å kunngjøre Guds rettferdighet er det viktigste
For Gud er alt mulig
Guds visdom er uransakelig
Andre skriftsteder som kan sammenlignes, er: Job 7: 17 og Sl 8: 4; Job 9: 24 og 1Jo 5: 19; Job 10: 8 og Sl 119: 73; Job 26: 8 og Ord 30: 4; Job 28: 12, 13, 15–19 og Ord 3: 13–15; Job 39: 30 og Mt 24: 28.
