(Jọkmeam) [la folket oppreise (el. reise seg)].

1. En by i efraimittenes område som kehatittene fikk. (1Kr 6: 66, 68) I Josva 21: 22 blir Jokmeam tydeligvis kalt Kibsajim, som kanskje er et annet eller et tidligere navn på byen. Dens beliggenhet er ukjent i dag.

2. Et område som grenset opp til det området som hørte under Akiluds sønn Ba’ana, en av Salomos tolv fogder. (1Kg 4: 12) Det er muligens det samme som Jokneam.