(Jọram) [kortform av Jehoram, som betyr «Jehova er høy (opphøyd)»].

1. En sønn av To’i, kongen i Hamat. Da kong David hadde kjempet mot Hadadeser, kongen i Soba, og slått ham, ble Joram sendt av sin far til kong David med kostbare gaver av gull, sølv og kobber for å lykkønske ham. David tok imot gavene og helliget dem til Jehova. (2Sa 8: 5, 9–11) I den parallelle beretningen blir Jorams navn stavet Hadoram. – 1Kr 18: 9–11.

2. En etterkommer av Moses’ sønn Elieser av Levi stamme. Han levde tydeligvis mens David var konge. – 1Kr 26: 24, 25; 2Mo 18: 2–4.

3. Konge i Israel i tolv år; sønn av Akab. Vanligvis blir den lengre formen av navnet hans, Jehoram, brukt. (2Kg 3: 1) Bare i tre kapitler finner vi den korte formen i den massoretiske tekst. – 2Kg 8: 16, NW, fotn., 17–29; 9: 14, NW, fotn., 15–29; 2Kr 22: 5, NW, fotn., 6, 7; se JEHORAM nr. 2.

4. Konge i Juda i åtte år; sønn av Jehosjafat. Den massoretiske tekst har noen steder den korte formen av navnet hans. (2Kg 8: 21, 23, 24; 11: 2; 1Kr 3: 11, NW, fotn.) Kortformen finnes også i Westcott og Horts greske tekst, men noen oversettelser kaster lys over hvem det dreier seg om, ved å bruke den lange formen. – Mt 1: 8, NV, Sawyer, TC, We; se JEHORAM nr. 3.