Bibelen nevner forskjellige gjøremål som er knyttet til jordbruket, men den beskriver ikke i detalj de redskapene som ble brukt til dyrking av jorden. Avbildninger av jordbruksredskaper på egyptiske monumenter og redskaper som er blitt funnet i Egypt og Palestina, kan imidlertid i en viss utstrekning utfylle den bibelske beretningen. Det er dessuten stor likhet mellom disse redskapene og de enkle jordbruksredskapene som fortsatt er i bruk noen steder i Egypt og Palestina.

Beskjæringskniver blir spesielt nevnt i Bibelen i forbindelse med beskjæring av vinranker. (Jes 18: 5) Ettersom Bibelen omtaler det å smi spyd om til beskjæringskniver og – som en kontrast til dette – det å smi beskjæringskniver til lanser, kan dette redskapet ha bestått av et skarpt, knivlignende blad som er festet til et håndtak og lignet en sigd. – Jes 2: 4; Joe 3: 10.

Den gaffelen som ble brukt i forbindelse med kornkasting (Jes 30: 24; Jer 15: 7), var, liksom i nyere tid, sannsynligvis laget av tre og var forsynt med flere lett buede grener.

Hakken ble brukt til å fjerne ugress med og sannsynligvis også til å hakke i stykker jordklumper med. I noen profetier blir det spesielt nevnt at man brukte hakker i vingårdene. – Jes 5: 5, 6; 7: 23–25.

En annen type hakke ble trolig brukt til å løsne jorden og fjerne stubber og røtter med. Den hørte med til de redskapene som israelittene på Sauls tid måtte få slipt hos filisterne. (1Sa 13: 20, 21) Man har funnet hakker med blad av bronse og jern som har en viss likhet med vår tids grev.

Harven blir ikke omtalt i Bibelen, men harving blir nevnt som noe annet enn pløying. (Job 39: 10; Jes 28: 24; Ho 10: 11) Den moderne harvens viktigste funksjon er å smuldre og jevne jorden, men den blir også brukt til å fjerne ugress og dekke til såkornet med. I gammel tid var harven muligens et tungt brett eller en ujevn trestamme som man trakk bortover den pløyde jorden for å bryte i stykker jordklumper og jevne jorden.

Kasteskovlen, som trolig var laget av tre, ble brukt til å kaste det treskede kornet opp i luften med, slik at vinden kunne blåse strået og agnene bort. – Mt 3: 12.

Sigd brukte man hovedsakelig når man høstet korn på marken, men Bibelen taler også om å svinge sigden i forbindelse med vinhøsten. (Joe 3: 13; Åp 14: 18) De sigdene som er funnet i Israel, er lett krummet. Noen eksemplarer består av kvessede flintbiter som man har satt sammen og festet med asfalt i en ramme av enten tre eller ben. Man har også funnet sigdblad av jern, og disse ble festet til skaftet ved hjelp av nagler, en skafttunge eller en annen festeanordning.

Den enkle treplogen, som fortsatt er i bruk visse steder i de bibelske landene, har bare gjennomgått små forandringer i tidens løp, noe man tydelig ser når man sammenligner med hvordan ploger blir framstilt på gamle monumenter og også på leirtavler. Plogen var ikke forsynt med hjul, og den var heller ikke laget med tanke på at den skulle vende jorden; den laget bare en mellom 8 og 10 cm dyp fure. Bortsett fra plogskjæret, som var i metall, var den laget av tre. (Jf. 1Sa 13: 20; 1Kg 19: 19, 21; Jes 2: 4.) En stokk som plogskjæret var fastgjort til, utgjorde plogens hoveddel. De plogskjærene (eller egentlig plogspissene) av kobber og bronse som er blitt avdekket ved utgravninger i Israel, bærer som regel preg av slitasje i form av mange skår og hakk. – Se PLØYING.

Treskesleden var laget med tanke på at den skulle skille kjernene fra aksene. Det redskapet man brukte i gammel tid, ligner uten tvil de to typene man fortsatt kan se i bruk noen steder i de bibelske landene i dag. Den ene består av treplanker som er festet parallelt til hverandre, og som er bøyd oppover i forkant. På undersiden er  den forsynt med skarpe steiner eller kniver. (Jf. 1Kr 21: 23; Job 41: 30; Jes 41: 15.) Kjøreren står på sleden for å tynge den. Den andre typen har et sete til kjøreren og består av en lav, firkantet vognramme. I den sitter det to eller tre parallelle valser som er forsynt med jernbånd. – Jf. Jes 28: 27, 28.