(Jụlius).

En romersk offiser (en centurion) fra Augustus’ hæravdeling som hadde ansvaret for Paulus under hans reise til Roma. (Apg 27: 1; se AUGUSTUS’ HÆRAVDELING; OFFISER.) Julius forstod åpenbart allerede da reisen startet, at Paulus ikke var noen vanlig fange. Han viste ham vennlighet, for eksempel ved å la ham gå i land i Sidon for å besøke noen venner. Men da Paulus på et senere tidspunkt sa at han mente det ville være farlig å fortsette reisen, valgte Julius å høre på styrmannen og skipets eier, som var av en annen oppfatning. Senere hindret Julius’ soldater sjømennene i å flykte, i tråd med Paulus’ ord: «Hvis ikke disse mennene blir i båten, kan dere ikke bli reddet.» Da skipbruddet inntraff, reddet Julius Paulus’ liv ved ikke å la soldatene drepe fangene. – Apg 27: 1–44.