(Kạdesj) [hellig sted], KADESJ-BARNEA (Kạdesj-Barnẹa) [Barneas hellige sted].

Et israelittisk leirsted i ødemarken ved utkanten av edomittenes område, i nærheten av «veien til Sjur», som kanskje tilsvarer vår tids Darb al-Shur, som går fra Hebron til Egypt. (1Mo 16: 7, 14; 4Mo 20: 14–16 [det hebr. ordet ʽir (by) i 4Mo 20: 16 kan ganske enkelt bety en leir; jf. 4Mo 13: 19.]) Det var tydeligvis elleve dagsreiser fra Horeb til Kadesj-Barnea etter veien mot Se’ir-fjellet. – 5Mo 1: 2.

Om Kadesj sies det både at stedet lå i Paran-ødemarken, og at det lå i Zin-ødemarken. Det er mulig at disse to ødemarkene lå inntil hverandre og møttes ved Kadesj, slik at det like gjerne kunne sies at Kadesj lå i den ene som i den andre. Det kan også hende at Zin-ødemarken var en del av den større Paran-ødemarken. (4Mo 13: 26; 20: 1) På Abrahams tid ble stedet kalt både En-Misjpat og Kadesj. (1Mo 14: 7; 20: 1) Kadesj er kanskje identisk med Kedesj. – Jos 15: 21, 23.

Noen mener at Kadesj lå der hvor Ain Qedeis nå ligger, 80 km sørsørvest for Be’er-Sjeba. Midt i en vidstrakt ødemark (jf. 5Mo 1: 19) ligger kilden ved Qedeis med rent ferskvann som danner grunnlaget for en oase med gress, busker og trær. Det finnes også to andre kilder i nærheten, Ain al-Qudeirat og Ain al-Qeseimeh. Den største av de tre kildene er i vår tid Ain al-Qudeirat, og av den grunn er det noen som mener at det var her Kadesj-Barnea lå. Men Ain Qedeis er den østligste kilden. Den oppfatning at Kadesj-Barnea lå der hvor Ain Qedeis nå ligger, later til å stemme bedre med beskrivelsen av Kanaans sørgrense fra øst mot vest: Kadesj-Barnea (Ain Qedeis?), Hasar-Addar (Ain al-Qudeirat?) og deretter Asmon (Ain al-Qeseimeh?). – 4Mo 34: 3–5.

Hvis israelittene, som jo var svært tallrike, slo leir i dette området, benyttet de utvilsomt alle de tre kildene. Den leiren de befant seg i like før de gikk over Jordan, strakte seg for eksempel «fra Bet-Jesjimot til Abel-Sjittim». (4Mo 33: 49) Denne strekningen var på omkring åtte kilometer ifølge den antatte beliggenheten av disse stedene. Avstanden fra Kadesj-Barnea (Ain Qedeis) til Asmon (Ain al-Qeseimeh) er 14 km, og til Hasar-Addar (Ain al-Qudeirat) er det 9 kilometer. Det er derfor ingen urimelig antagelse at de brukte alle de tre kildene. Det er også mulig at hele området ble kalt Kadesj-Barnea, og at dette navnet ble bevart som en betegnelse på den sørøstligste kilden. – Se ADDAR nr. 2; ASMON.

I det andre året etter at israelittene drog ut fra Egypt, brøt de opp fra Haserot og slo leir i Kadesj-Barnea. (Jf. 4Mo 10: 11, 12, 33, 34; 12: 16; 13: 26.) Moses sendte så ut tolv menn som skulle utspeide det lovte land. Ti av disse speiderne kom tilbake med en negativ rapport som førte til at israelittene begynte å murre og ville gjøre opprør.  Jehova dømte derfor nasjonen til å vandre omkring i ødemarken. Da israelittene deretter forsøkte å innta Kanaan uten Guds godkjennelse og ledelse, led de et ydmykende nederlag. (4Mo 13: 1–16, 25–29; 14: 1–9, 26–34, 44, 45; 32: 7–13; 5Mo 1: 41–45) Israelittene ble så boende i Kadesj-Barnea en tid. (5Mo 1: 46) Men det var ikke Jehovas hensikt at de skulle fortsette å bo der. Han hadde tidligere sagt til dem: «Ettersom amalekittene og kanaaneerne bor på lavsletten, skal dere i morgen [en hebraisk uttrykksmåte som betyr «senere», slik som i 2Mo 13: 14] snu om og bryte opp for å dra til ødemarken langs veien til Rødehavet.» – 4Mo 14: 25.

Israelittene drog derfor fra Kadesj-Barnea og vandret omkring i ødemarken i 38 år. (5Mo 2: 1–14) I løpet av disse årene slo de antagelig leir på 18 forskjellige steder, for så mange leirsteder er nevnt i beretningen om tiden etter at de forlot Haserot. (Jf. 4Mo 12: 16 til 13: 3, 25, 26; 33: 16–36.) Selv om israelittene slo leir i Kadesj etter at de hadde dratt bort fra Haserot, blir ikke Kadesj nevnt etter Haserot i 4. Mosebok 33: 18. Denne utelatelsen kan ha skjedd bevisst, eller den kan kanskje skyldes at Kadesj, slik noen tidligere har foreslått, er samme sted som Ritma.

Det later til at israelittene til slutt vendte tilbake til Kadesj i den første måneden i det 40. året etter utgangen av Egypt. (4Mo 20: 1; 33: 36–39) Mirjam, Moses’ søster, døde der. Senere gikk Moses og Aron glipp av det privilegium å få komme inn i det lovte land fordi de unnlot å hellige Jehova i forbindelse med den mirakuløse framskaffelsen av vann til israelittene, som lå i leir i Kadesj. Det var også fra dette stedet Moses deretter henvendte seg til Edom og bad om tillatelse til å dra gjennom Edoms område. (4Mo 20: 1–17) Anmodningen ble avslått, og det ser ut til at israelittene ble litt lenger i Kadesj (4Mo 20: 18; Dom 11: 16, 17) før de drog til fjellet Hor (4Mo 20: 22; 33: 37) og videre mot det lovte land. Da de kom til Moabs sletter øst for Jordan, sa Jehova at det lovte lands sørgrense skulle gå ved Kadesj-Barnea. (4Mo 33: 50; 34: 4) Senere erobret israelittene under Josvas ledelse det området som strakte seg fra Kadesj-Barnea til Gaza (Jos 10: 41), og Judas sørgrense kom til å gå ved Kadesj-Barnea. – Jos 15: 1–4.

I Salme 29: 8 står det at Jehovas røst «får Kadesj-ødemarken til å vri seg». Uttrykksmåten henspiller kanskje på en voldsom storm som blåser fra fjellene i nord til området omkring Kadesj i sør og pisker opp sanden så det virker som om ødemarken vrir seg.