(Kạjin) [fra en rot som betyr «å frambringe; å skaffe seg; å kjøpe»].

1. En betegnelse som blir brukt om kenittene i et ’ordspråkaktig utsagn’ av Bileam. (4Mo 24: 22) I Dommerne 4: 11 er den gjengitt med «kenittene». – Se KENITTER.

2. En by i fjellområdet i Juda. (Jos 15: 1, 48, 57) Den antas å svare til dagens al-Nebi Yaqin, som ligger 6 km sørøst for Hebron.