1. En av Noahs tre sønner, født etter 2470 f.v.t. (1Mo 5: 32; 7: 6; 11: 10) Han var muligens den yngste sønnen (1Mo 9: 24), men han blir nevnt som nummer to i 1. Mosebok 5: 32; 6: 10 og andre steder. I 1. Mosebok 10: 21 blir Sem omtalt som «bror av Jafet, den eldste». Noen tror at uttrykket «hans yngste sønn» i 1. Mosebok 9: 24 refererer til Noahs sønnesønn Kanaan. – Se KANAAN, KANAANEER nr. 1.

Kam ble far til fire sønner: Kusj, Misrajim, Put og Kanaan. (1Mo 10: 6; 1Kr 1: 8) Etiopierne, egypterne, noen arabiske og afrikanske folkegrupper og kanaaneerne nedstammet fra disse sønnene. Selv om det blir hevdet at noen av de hamittiske stammene og nasjonene som er nevnt i 1. Mosebok, kapittel 10, talte et semittisk språk, betyr ikke dette at de ikke kan ha vært av hamittisk avstamning, eller at de ikke opprinnelig har talt et hamittisk språk. Mange folkeslag antok sine erobreres språk, språket til de folkene de hadde nært samkvem med, eller språket i det landet de slo seg ned i.

Kam giftet seg før vannflommen og overlevde den sammen med sin hustru, sin far og mor og sine to brødre og deres hustruer. (1Mo 6: 18; 7: 13; 8: 15, 16, 18; 1Pe 3: 19, 20) Kams sønner ble født etter vannflommen.

En tid senere ble han involvert i en hendelse som førte til at Noah uttalte en forbannelse over hans sønn Kanaan. Noah var blitt beruset etter at han hadde drukket vin, og hadde kledd seg naken i teltet sitt. Kam så «sin fars nakenhet», men i stedet for å vise den rette respekt for Noah, familiens overhode og den tjener og profet som Gud hadde brukt for å bevare menneskeslekten, fortalte han sine to brødre hva han hadde sett. Sem og Jafet viste den rette respekt for Noah ved å gå baklengs inn med en kappe og dekke ham til, slik at de ikke skulle føre vanære over ham ved å se «sin fars nakenhet». Da Noah våknet, uttalte han en forbannelse, ikke over Kam, men over Kams sønn Kanaan. Da han etterpå uttalte en velsignelse over Sem, en velsignelse som også innbefattet en velsignelse av Jafet, ble Kam ikke nevnt, men forbigått; bare over Kanaan ble det uttalt en forbannelse, og det ble dessuten forutsagt at han skulle bli slave for Sem og Jafet. – 1Mo 9: 20–27.

Det er mulig at Kanaan selv var direkte involvert i det som fant sted, og at hans far, Kam, unnlot å irettesette ham. Det er også mulig at Noah, som profeterte under inspirasjon, forutså at Kams onde tilbøyeligheter, som kanskje allerede var kommet til uttrykk hos hans sønn Kanaan, ville gå i arv til Kanaans etterkommere. Den profetiske forbannelsen gikk delvis i oppfyllelse da de semittiske israelittene undertvang kanaaneerne. De som ikke ble tilintetgjort (for eksempel gibeonittene [Jos 9]), ble gjort til Israels slaver. Flere hundre år senere fikk den profetiske forbannelsen en mer omfattende oppfyllelse da etterkommere av Kams sønn Kanaan ble underlagt de jafetiske verdensmaktene Medo-Persia, Hellas og Roma.

Noen hevder med urette at den svarte rase og det at folkeslag som tilhører den, er blitt brukt som slaver, er en følge av forbannelsen over Kanaan. Det er imidlertid ikke Kanaan, som forbannelsen ble uttalt over, som er stamfar til den svarte rase. Den nedstammer fra Kusj og muligens fra Put, to andre sønner av Kam, og disse hadde ikke noe med den aktuelle hendelsen å gjøre og ble heller ikke omfattet av forbannelsen.

 2. I Salmene blir «Kam» forbundet med Egypt, idet Egypt der blir omtalt som «Kams land». – Sl 78: 51; 105: 23, 27; 106: 21, 22; se EGYPT, EGYPTER, EGYPTISK.