(Kedorlaọmer).

En konge i oldtidens Elam som før Abraham drog inn i det lovte land i 1943 f.v.t., hadde utvidet sin makt mot vest til Egypts grenser. Etter å ha tjent Kedorlaomer i tolv år gjorde fem konger ved den sørlige enden av Dødehavet opprør mot sin overherre i øst. I det 14. året kom Kedorlaomer og tre allierte konger, Amrafel fra Sinear, Arjok fra Ellasar og Tidal fra Gojim, vestover for å slå ned opprøret. De begynte i nord og drog sørover og beseiret under sin framrykking alle byene langs handelsveiene øst for Jordan og likeledes sør for Dødehavet, i det området som senere ble bebodd av amalekittene. Nå var det en lett sak for dem å slå de fem kongene som hadde dannet kjernen i opprøret, på flukt.

Blant dem Kedorlaomer tok til fange, var Abrahams nevø Lot, som en tid hadde bodd i nærheten. Da Abraham hørte at Lot var tatt til fange, satte han straks etter Kedorlaomer med 318 bevæpnede tjenere. I Dan overrasket de fiendens langt overlegne styrker, slo dem på flukt og forfulgte dem helt til Hoba, nord for Damaskus, og førte så Lot og hans eiendeler tilbake. – 1Mo 14: 1–17.

Navnet Kedorlaomer er ikke blitt funnet i gamle elamittiske kongelister, men det er anerkjent at det er et elamittisk navn. I mange sammensatte elamittiske navn forekommer leddet «Kudur», som kan være en variant av Kedor. Og en av de elamittiske guddommene hadde navnet Lagamar, som har en viss likhet med laomer.