(Kẹdron-) [muligens fra en rot som betyr «å være mørk»].

En dyp dal mellom Jerusalem og Oljeberget. Kedron-elvedalen (Nahal Qidron) begynner et stykke nord for byens murer og går først mot sørøst og deretter mot sør langs byen. Selv om vinteren er dalen vannløs, bortsett fra ved spesielt kraftig regnvær. Øverst er den bred og grunn, men etter hvert blir den smalere og dypere. Utenfor det  tidligere tempelområdet er den ca. 30 m dyp og 120 m bred. Lenger sør møter den Tyropoion-dalen og Hinnoms dal og fortsetter så mot sørøst gjennom den tørre Juda-ødemarken til Dødehavet. Den nedre delen av dalen blir i dag kalt Wadi al-Nar (som betyr «Ilddalen»), noe som vitner om at den er varm og tørr det meste av året.

På den steile østskråningen rett overfor Jerusalem finnes det mange gravkamre som er hogd ut i klippene. På den vestlige skråningen, omtrent midtveis mellom tempelområdet og det stedet hvor Kedron-dalen møter Tyropoion-dalen, ligger Gihon-kilden. (Se GIHON nr. 2.) Ikke langt fra denne kilden utvider dalen seg og danner et flatt, åpent område. Noen antar at det var her «kongens hage» lå. – 2Kg 25: 4.

Da kong David flyktet for Absalom, som hadde gjort opprør mot ham, gikk han over Kedron-dalen til fots. (2Sa 15: 14, 23, 30) Fordi Sjime’i ved denne anledningen forbannet David, forbød Salomo ham senere å forlate Jerusalem og gå over Kedron-dalen; hvis han gjorde dette, ville han bli straffet med døden. (1Kg 2: 8, 9, 36, 37) Det var den samme dalen Jesus gikk over da han var på vei til Getsemane hage. (Joh 18: 1) I regjeringstiden til Juda-kongene Asa, Hiskia og Josjia ble gjenstander som hadde med avgudsdyrkelse å gjøre, ødelagt i Kedron-dalen. (1Kg 15: 13; 2Kg 23: 4, 6, 12; 2Kr 15: 16; 29: 16; 30: 14) Dalen ble også brukt som gravsted. (2Kg 23: 6) Dette gjorde den til et urent område, og det er derfor betydningsfullt at Jeremias profeti peker fram til en tid da «alle terrassene like til Kedron-elvedalen» vil være det motsatte, nemlig «noe som er hellig for Jehova». – Jer 31: 40.