Kehelata
(Kehelạta) [fra en rot som betyr «menighet»].
Et av de stedene hvor israelittene slo leir under ørkenvandringen. (4Mo 33: 22, 23) Dets nøyaktige beliggenhet er ikke kjent i dag.
(Kehelạta) [fra en rot som betyr «menighet»].
Et av de stedene hvor israelittene slo leir under ørkenvandringen. (4Mo 33: 22, 23) Dets nøyaktige beliggenhet er ikke kjent i dag.