(Kelịta) [muligens fra en rot som betyr «for kort» (dvs. forkrøplet)].

1. En av de levittene på Esras tid som erkjente at de hadde handlet galt ved å ta seg fremmede hustruer, og som derfor sendte dem bort. Han blir også kalt Kelaja. (Esr 10: 23, 44) Han er muligens identisk med nr. 2 og/eller nr. 3.

2. En av de levittene som sammen med Esra «forklarte folket loven» i 455 f.v.t. – Ne 8: 7, 8; se nr. 1.

3. En levitt. Enten han selv eller en av hans etterkommere var med på å bevitne med segl den ’bindende avtalen’ som ble inngått på Nehemjas tid. (Ne 9: 38; 10: 1, 9, 10) Hvis det var denne Kelita selv, og ikke en av hans etterkommere, som var til stede da avtalen ble inngått, kan han være identisk med nr. 1 og/eller nr. 2.