(Kẹlub) [kurv; bur].

1. En etterkommer av Juda; bror til Sjuha og far til Mehir. (1Kr 4: 1, 11) Gjengivelsen «Kelub» er basert på den massoretiske tekst, og navnet forekommer i denne formen i noen oversettelser. (NO, NV, Ro, AT) Han blir imidlertid kalt «Kaleb» i den greske oversettelsen Septuaginta, den syriske Peshitta og den latinske Vulgata (editio Clementina), og denne formen er derfor brukt i Knox’ og Lamsas oversettelser.

2. Far til Esri, som på kong Davids tid var satt over dem som dyrket markene. – 1Kr 27: 26.