En viktig by i Moab, i sin tid antagelig hovedstad. I de arameiske targumene blir Kir (i Moab), Kir-Hareset og Kir-Heres konsekvent omtalt som Karak, noe som tyder på at det dreier seg om forskjellige navn på ett og samme sted. «Kir i Moab» blir derfor vanligvis oppfattet som en by som lå der hvor dagens Karak ligger. (Jes 15: 1) Byen ligger på et lite platå vel 900 m over havet, 35 km sør for Dibon. Karak er stort  sett omgitt av dype daler, som skiller byen fra de høyere fjellene i nærheten.

Ved slutten av 900-tallet f.v.t. gikk Israel, Juda og Edom i fellesskap til angrep på Kir-Hareset. Hvis det er riktig at dette stedet lå der hvor Karak ligger nå, var det utvilsomt fra fjellene i nærheten slyngekasterne bombarderte byen med steiner. Det later til at byen ikke ble inntatt, men kampen var likevel hard mot Moabs konge. Av en eller annen grunn som ikke er oppgitt, tok han med seg 700 krigere for å bryte gjennom kamplinjene og trenge seg fram til Edoms konge, men han klarte det ikke. Som en siste utvei frambar Moabs konge tydeligvis i all offentlighet sin førstefødte sønn som et offer, sannsynligvis for å behage guden Kemosj. (2Kg 3: 5, 9, 25–27) Det er mulig å forstå den hebraiske teksten (2Kg 3: 27) slik at det var Edoms konges førstefødte sønn som ble ofret, og noen mener at det hentydes til dette i Amos 2: 1. Men dette er mindre sannsynlig.

Det framgår av Jesajas profeti at moabittene skulle jamre over Kir-Haresets rosinkaker, som kanskje var blant byens viktigste handelsvarer. (Jes 16: 6, 7) Jesaja uttalte også at hans indre ’bruste som en harpe’ over Moab og Kir-Hareset. Slik strengene på en harpe vibrerer når det spilles på den, slik ble Jesajas indre satt i bevegelse på grunn av budskapet om veer over Kir-Hareset. – Jes 16: 11; se også Jer 48: 31, 36.