(Kịrjat-Jẹarim) [skogenes by].

En hevittisk by som tilhørte gibeonittene. (Jos 9: 17) Den ble også kalt Ba’ala (Jos 15: 9), Ba’ale-Juda (2Sa 6: 2) og Kirjat-Ba’al (Jos 15: 60). Kirjat-Jearim kom senere til å tilhøre Juda og lå ved grensen til Benjamins område. (Jos 15: 1, 9; 18: 11, 14; Dom 18: 12) Det later til at noen etterkommere av Juda gjennom Kaleb bosatte seg der. – 1Kr 2: 3, 50, 52, 53.

På 1100-tallet f.v.t., en tid etter at filisterne hadde sendt Jehovas ark tilbake til Israel, ble Arken ført til Kirjat-Jearim på anmodning av mennene i Bet-Sjemesj, en by i nærheten. Den ble tydeligvis stående der til kong David flyttet den til Jerusalem omkring 70 år senere. – 1Sa 6: 20 til 7: 2; 1Kr 13: 5, 6; 16: 1; 2Kr 1: 4.

Profeten Urija, som levde samtidig med Jeremia, var sønn av Sjemaja fra Kirjat-Jearim. (Jer 26: 20) Blant dem som vendte tilbake fra landflyktigheten i Babylon, var det også noen etterkommere av dem som hadde bodd i denne byen. – Esr 2: 1, 2, 25; Ne 7: 6, 7, 29.

I alminnelighet regnes Deir al-Azar (Tel Qiryat Yearim) for å være det sted som stemmer med den bibelske beskrivelsen av Kirjat-Jearim som en by som lå i fjellområdet (Jos 15: 48, 60), på grensen mellom Juda og Benjamin og i nærheten av de andre gibeonittiske byene. Dette stedet ligger strategisk til på toppen av en høyde 14 km østnordøst for Bet-Sjemesj og 13 km vestnordvest for Jerusalem. Denne beliggenheten stemmer nokså bra med Evsebios’ stedsangivelser. Han sier ett sted at Kirjat-Jearim lå 9 romerske mil (13 km) fra Jerusalem, og et annet sted at avstanden var 10 romerske mil (15 km). Det at Deir al-Azar ligger i et område som ser ut  til å ha vært skogbevokst, passer også godt med navnet Kirjat-Jearim, «skogenes by».