1. En levitt i Meraris slekt, sønn av Mahli og bror til Eleasar. Eleasar døde uten å ha fått sønner – han hadde bare døtre. Sønnene til Kisj giftet seg da med disse arvingene. En av «sønnene til Kisj» var Jerahme’el. – 1Kr 23: 21, 22; 24: 29.

2. En benjaminitt, sønn av Je’iel og hans hustru, Ma’aka. (1Kr 8: 29, 30) Hans bror Ner var bestefar til Saul, Israels første konge. (1Kr 9: 35–39) Det later til at Je’iel, far til Kisj, også ble kalt Abiel. – Se ABIEL nr. 1.

3. En benjaminitt som var far til kong Saul. (1Sa 14: 51; Apg 13: 21) Han var en meget velstående mann av matrittenes slekt. (1Sa 9: 1; 10: 21) Denne Kisj var sønn av Ner og sønnesønn av Je’iel (Abiel) og således nevø av den ovennevnte Kisj (nr. 2) og bror av Abner. (1Kr 8: 29–33; 9: 35–39) I 1. Samuelsbok 9: 1 blir han kalt sønn av Abiel. Betegnelsen «sønn» blir her åpenbart brukt i betydningen sønnesønn, og ikke som et uttrykk for at han var en direkte sønn av Abiel (Je’iel).

Kisj bodde etter alt å dømme i Gibea, i Benjamins område (1Sa 10: 26), men han ble gravlagt i Zela. (2Sa 21: 14) Den eneste hendelsen som er nevnt i Bibelen i forbindelse med Kisj, gjelder det at han sendte sin sønn Saul og en tjener ut for å lete etter noen eselhopper som hadde kommet bort. – 1Sa 9: 3, 4.

4. En levitt som levde på kong Hiskias tid; sønn av Abdi, av Meraris slekt. Han var en av de levittene som hjalp til med å rense templet i det første året av Hiskias regjeringstid. – 2Kr 29: 1–5, 12–17.

5. En benjaminitt som var en av forfedrene til Mordekai, Esters fetter. – Est 2: 5–7.