(kịslev).

Det navnet som etter landflyktigheten ble brukt på den niende månemåneden ifølge den jødiske hellige kalender. (Ne 1: 1; Jer 36: 9; Sak 7: 1) Den var den tredje måneden ifølge den verdslige kalender og svarer til en del av november og en del av desember.

Kislev var en vintermåned, en måned med kulde og regn. Derfor sies det om kong Jehojakim at han «satt i vinterhuset, i den niende måneden, med en kullpanne brennende foran seg». (Jer 36: 22) Da israelittene etter landflyktigheten kom sammen i Jerusalem på den 20. dagen i denne måneden etter pålegg av presten Esra, var det slik at «hele folket ble sittende på den åpne plassen ved den sanne Guds hus, skjelvende på grunn av saken og på grunn av regnskurene». – Esr 10: 9, 13.

Innvielseshøytiden, som ble holdt om vinteren i Jerusalem, blir nevnt i Johannes 10: 22. Det framgår av den apokryfiske boken 1. Makkabeerbok (4: 52–59) at denne åtte dager lange høytiden ble innstiftet av Judas Makkabeus den 25. kislev i år 165 f.v.t. til minne om gjeninnvielsen av templet i Jerusalem. Denne høytiden blir i vår tid kalt hanukka. – Se INNVIELSESHØYTIDEN.