(Kịttim).

Kittim står oppført som en av Javans fire «sønner», selv om navnet Kittim i Bibelen bare forekommer i flertallsform. (1Mo 10: 4; 1Kr 1: 7) Det samme navnet blir senere brukt om et folk og et område.

Josefus omtalte Kittim som «Chethimos» (Jewish Antiquities, I, 128 [vi, 1]) og forbandt navnet Kittim med Kypros og med «navnet Chethim, som hebreerne hadde gitt alle øyene og de fleste landene ved havet». De gamle fønikerne omtalte innbyggerne på Kypros som Kitti. De fleste autoriteter i vår tid er enige i denne forståelsen, at Kittim svarer til Kypros.

Byen Kition (Citium) på sørøstkysten av Kypros er best kjent som en fønikisk koloni, og noen bibelkommentatorer mener derfor at det er noe som ikke stemmer når Kittim blir nevnt blant Jafets etterkommere. (1Mo 10: 2, 4; 1Kr 1: 5, 7) Men visse funn tyder på at fønikerne kom forholdsvis sent til Kypros, og det antas at deres koloni i Kition først ble opprettet omkring 800-tallet f.v.t. Et oppslagsverk som opplyser at Kition var «den viktigste fønikiske byen på Kypros», kommer således med følgende tilføyelse: «De eldste funn i Citium skriver seg fra en egeisk koloni i den mykenske periode (ca. 1400–1100 f.v.t.).» – The New Encyclopædia Britannica, 1987, bd. 3, s. 332; se også bd. 16, s. 948.

At det som kaltes Kittim, også kan ha omfattet andre områder i tillegg til Kypros, framgår av den ovennevnte uttalelsen av Josefus om at hebreerne også brukte dette navnet om andre øyer i Middelhavet og om land som lå ved havet. Kypros var bare det av Kittim-landene som lå nærmest Palestina. Denne tanken stemmer tydeligvis også med bruken av uttrykkene «Kittims øyer» og «Kittims kystland» i Esekiel 27: 6 og Jeremia 2: 10. Noen kommentatorer mener at betegnelsen Kittim også blir brukt i en utvidet betydning i 4. Mosebok 24: 24, hvor profeten Bileam, som levde samtidig med Moses, forutsa at «skip fra Kittims kyst» skulle kue Assyria og Eber, men at angriperen til slutt skulle gå til grunne. En slik oppfatning gir rom for den forståelse at angrepet kunne komme fra kystområdet i Makedonia, det landet Aleksander den store drog ut fra for å erobre «Assjur» (Assyria/Babylonia) og det medopersiske rike. Andre mener at angriperne var romere fra Italia, et annet kystland  ved Middelhavet. Den latinske oversettelsen Vulgata har «Italia» i stedet for «Kittim» i 4. Mosebok 24: 24, og Onkelos’ targum har «romerne», men i den apokryfiske boken 1. Makkabeerbok (1: 1, JB) står Kittim for Makedonia.

Ifølge Jesajas utsagn mot Tyrus er det i Kittim (sannsynligvis Kypros) de østgående Tarsis-skipene får kjennskap til Tyrus’ fall, og ’jomfruen, Sidons datter’, blir oppfordret av Jehova til å «dra over til Kittim» for å søke tilflukt der, men uten at hun skal finne ro. (Jes 23: 1, 11, 12) Dette stemmer med de historiske vitnesbyrd om de fønikiske koloniene på Kypros på den tiden Jesaja virket som profet (fra ca. 778 til etter 732 f.v.t.). I en av Sankeribs innskrifter, fortelles det at Luli, Sidons konge, flyktet til øya Iadnana (Kypros) på grunn av det assyriske angrepet. (Ancient Near Eastern Texts, redigert av J. Pritchard, 1974, s. 287, 288.) Det var likeledes etter alt å dømme mange fra Tyrus som søkte tilflukt på Kypros i de 13 årene Nebukadnesar beleiret Tyrus, som en oppfyllelse av Jesajas utsagn.

Kittim blir siste gang nevnt (ved dette navnet) i Daniels profeti om rivaliseringen mellom «Nordens konge» og «Sydens konge», hvor det heter at et angrep fra «Nordens konge» blir slått tilbake av «skip fra Kittim». – Da 11: 30; se KYPROS.