Det hebraiske ordet chẹsedh, som i Ny verden-oversettelsen vanligvis er oversatt med kjærlig godhet, forekommer 245 ganger i grunnteksten i denne betydningen. Det beslektede verbet, chasạdh, betyr «å handle lojalt (el.: i kjærlig godhet)» og innebærer mer enn bare det å vise slik ømhet eller godhet som har sitt utspring i kjærlighet, selv om det omfatter slike trekk. (Sl 18: 25, NW, fotn.) Chẹsedh er en godhet som i kjærlighet blir rettet mot noen eller noe inntil hensikten med dette er oppnådd. Ifølge en ordbok er chẹsedh en «aktiv, sosial og vedvarende egenskap. . . . [Chẹsedh] betegner ikke bare en holdning hos et menneske, men også den handling som skriver seg fra denne holdningen. Det er en handling som bevarer eller virker til fremme av liv. Det er en inngripen til beste for noen som opplever motgang eller nød. Det er en tilkjennegivelse av vennskap eller gudfryktighet. Det dreier seg om noe som jager etter det gode og ikke det onde». (Theological Dictionary of the Old Testament, redigert av G.J. Botterweck og H. Ringgren, 1986, bd. 5, s. 51.) «Kjærlig godhet» er derfor en mer fullstendig gjengivelse av chẹsedh enn bare «godhet» (eller «miskunn», som flere norske bibeloversettelser ofte gjengir dette ordet med). En alternativ gjengivelse er «lojal kjærlighet», i betraktning av at ordet også er forbundet med troskap, solidaritet og bevist lojalitet. Ordet forekommer også i flertall og kan da gjengis med «(dine) uttrykk for kjærlig godhet», ’gjerninger gjort i kjærlig godhet’, «den fulle kjærlige godhet» eller «den fulle lojale kjærlighet». – Sl 25: 6, NW, fotn.; Sl 89: 49; Jes 55: 3, NW, fotn.

Guds kjærlige godhet. Kjærlig godhet er en av Jehova Guds dyrebare egenskaper, en egenskap som han har behag i. Denne egenskapen kommer til uttrykk i alle hans handlinger overfor hans tjenere. (Sl 36: 7; 62: 12; Mi 7: 18) Hvis det ikke hadde vært slik, ville de alle ha gått til grunne for lenge siden. (Kla 3: 22) Moses henviste derfor både til Jehovas store navn og til hans kjærlige godhet i en inderlig bønn for de opprørske israelittene. – 4Mo 14: 13–19.

Bibelen viser at Jehovas kjærlige godhet, eller lojale kjærlighet, kommer til uttrykk på mange måter og under forskjellige omstendigheter – i forbindelse med at han frelser og bevarer (Sl 6: 4; 119: 88, 159), verner og beskytter (Sl 40: 11; 61: 7; 143: 12) og kommer mennesker som har det vanskelig, til unnsetning (Rut 1: 8; 2: 20; Sl 31: 16, 21). På grunn av hans lojale kjærlighet er det mulig å bli reist opp igjen etter å ha syndet (Sl 25: 7), og det er mulig å bli støttet og holdt oppe. (Sl 94: 18; 117: 2) Gud hjelper sine utvalgte for sin kjærlige godhets skyld. (Sl 44: 26) Guds kjærlige godhet gjorde seg sterkt gjeldende overfor Lot (1Mo 19: 18–22), Abraham (Mi 7: 20) og  Josef (1Mo 39: 21). Det ble også henvist til Guds kjærlige godhet i forbindelse med utvelgelsen av en hustru til Isak. – 1Mo 24: 12–14, 27.

Jehovas kjærlige godhet i forbindelse med hans pakt ble stadig framhevet da nasjonen Israel ble til, og i tiden som fulgte. (2Mo 15: 13; 5Mo 7: 12) Dette var også tilfellet i forbindelse med David (2Sa 7: 15; 1Kg 3: 6; Sl 18: 50), i forbindelse med Esra og dem som var sammen med ham (Esr 7: 28; 9: 9), og likeledes i forbindelse med «tusener» av andre (2Mo 34: 7; Jer 32: 18). Til støtte for den pakten om et rike som ble inngått med David, fortsatte Jehova å gi uttrykk for sin kjærlige godhet også etter Jesu død, for han oppreiste Jesus, ’sin lojale’, fra de døde som en oppfyllelse av profetien: «Jeg vil gi dere den kjærlige godhet overfor David, den som er trofast.» – Sl 16: 10; Apg 13: 34; Jes 55: 3.

Det er Jehovas kjærlige godhet som drar mennesker til ham. (Jer 31: 3) De setter sin lit til den (Sl 13: 5; 52: 8), knytter sitt håp til den (Sl 33: 18, 22), ber om den (Sl 51: 1; 85: 7; 90: 14; 109: 26; 119: 41) og finner trøst i den (Sl 119: 76). De takker også Jehova for hans kjærlige godhet (Sl 107: 8, 15, 21, 31), de velsigner og priser ham for den (Sl 66: 20; 115: 1; 138: 2), og de forteller andre om den (Sl 92: 2). De bør følge Davids eksempel ved at de aldri forsøker å skjule den (Sl 40: 10), for den er god (Sl 69: 16; 109: 21), og den er en stor kilde til glede (Sl 31: 7). Ja, Guds kjærlige godhet er som en sti det er godt å vandre på. – Sl 25: 10.

Andre skriftsteder viser at Jehova er rik på kjærlig godhet (Sl 5: 7; 69: 13; Jon 4: 2), framhever denne egenskapens storhet (4Mo 14: 19) og lar oss vite at han holder fast ved den (1Kg 8: 23). Den når opp til himlene (Sl 36: 5; 57: 10; 103: 11; 108: 4), fyller jorden (Sl 33: 5; 119: 64), kommer tusen generasjoner til gode (5Mo 7: 9) og varer «til uavgrenset tid» (1Kr 16: 34, 41; Sl 89: 2; Jes 54: 8, 10; Jer 33: 11). Om Jehova sies det i alle de 26 versene i Salme 136 at «hans kjærlige godhet varer til uavgrenset tid».

Denne storslagne egenskapen hos Jehova, hans kjærlige godhet, er forbundet med andre opphøyde egenskaper – det at han er barmhjertig, nådig, sannferdig, tilgivende og fredselskende og dømmer med rett og rettferdighet. – 2Mo 34: 6; Ne 9: 17; Sl 85: 10; 89: 14; Jer 9: 24.

Menneskers kjærlige godhet. Av det ovenstående framgår det tydelig at de som ønsker å ha Guds godkjennelse, må «elske godhet» og ’vise hverandre kjærlig godhet og gjøre barmhjertighetsgjerninger mot hverandre’. (Mi 6: 8; Sak 7: 9) Som det heter i et av ordspråkene: «Det attråverdige hos mennesket er dets kjærlige godhet.» (Ord 19: 22) De som legger denne egenskapen for dagen, har også selv gagn av det. (Ord 11: 17) Gud husket og hadde behag i den kjærlige godhet Israel viste i sin ungdom. (Jer 2: 2) Men da folkets kjærlige godhet ble «som morgenskyene og som duggen som tidlig forsvinner», fant Jehova ikke behag i dem. Han sier selv: «Det er kjærlig godhet jeg har funnet behag i, og ikke i slaktoffer.» (Ho 6: 4–6) Israelittene ble irettesatt fordi de manglet kjærlig godhet, og irettesettelsen var i seg selv faktisk et utslag av kjærlig godhet fra Guds side. (Ho 4: 1; Sl 141: 5) Israel ble også oppfordret til å vende om til Gud ved å holde fast ved kjærlig godhet og rett. (Ho 12: 6) For å finne velvilje for Guds og menneskers øyne må man til enhver tid legge slike egenskaper for dagen. – Job 6: 14; Ord 3: 3, 4.

I Bibelen fortelles det om mange mennesker som viste andre kjærlig godhet. Sara viste sin mann kjærlig godhet, eller lojal kjærlighet, da de var i et fiendtlig område. Hun beskyttet ham ved å si at han var hennes bror. (1Mo 20: 13) Jakob bad Josef vise ham den kjærlige godhet å love at han ikke skulle begrave ham i Egypt. (1Mo 47: 29; 50: 12, 13) Rahab bad om at israelittene måtte vise henne kjærlig godhet ved å la hennes husstand leve, liksom hun hadde behandlet de israelittiske speiderne med kjærlig godhet. (Jos 2: 12, 13) Boas roste Rut for å ha vist kjærlig godhet (Rut 3: 10), og Jonatan bad David om å vise ham og hans husstand kjærlig godhet. – 1Sa 20: 14, 15; 2Sa 9: 3–7.

De motiver og forhold som får folk til å vise kjærlig godhet, kan variere sterkt. Enkelte menneskevennlige handlinger kan være et utslag av vanlig gjestfrihet eller naturlig varmhjertethet, uten at de nødvendigvis behøver å være et utslag av gudhengivenhet. (Jf. Apg 27: 1, 3; 28: 1, 2.) En mann som bodde i byen Betel, ble en gang tilbudt å bli vist godhet som en gjenytelse for visse tjenester. (Dom 1: 22–25) Det hendte også at en som hadde gjort en annen en tjeneste, bad om å bli vist kjærlig godhet til gjengjeld, kanskje fordi han selv befant seg i en fortvilt situasjon. (1Mo 40: 12–15) Men noen ganger unnlot enkelte å gjengjelde den kjærlige godhet andre hadde vist dem. (1Mo 40: 23; Dom 8: 35) Som det framgår av et ordspråk, er det mange som roper ut om sin egen kjærlige godhet, men få som handler i samsvar med sine ord. (Ord 20: 6) Både Saul og David husket den kjærlige godhet andre hadde vist (1Sa 15: 6, 7; 2Sa 2: 5, 6), og det later til at Israels konger var kjent for å vise kjærlig godhet (1Kg 20: 31), kanskje i sammenligning med hedenske herskere. Men ved én anledning ble Davids  forsøk på å vise kjærlig godhet avvist fordi hans motiver for å gjøre det ble mistolket. – 2Sa 10: 2–4.

Paulus sier at «lov ikke blir kunngjort» for rettferdige, men for dårlige mennesker som blant annet «mangler kjærlig godhet». (1Ti 1: 9) Det greske ordet anọsios, som her er gjengitt med «mangler kjærlig godhet», kan også bety illojal. – 2Ti 3: 2; se GODHET.