En som kjøper og selger eller driver byttehandel for å oppnå fortjeneste; en handlende. Det hebraiske ordet som er gjengitt med «kjøpmann», betyr bokstavelig «en som reiser omkring», underforstått for å drive handel. – 1Mo 34: 10, NW, fotn.

Allerede på et meget tidlig tidspunkt i menneskehetens historie spesialiserte noen seg i bestemte håndverk og fag. (1Mo 4: 20–22) Handel ble en naturlig følge av dette, og etter hvert som tiden gikk, begynte mange å arbeide utelukkende med å drive forretning og handle med mange forskjellige varer. Da Abraham i begynnelsen av det andre årtusen f.v.t. kom til Kanaan, var det visse standarder for mål og vekt som ble fulgt og anerkjent av kjøpmennene. (1Mo 23: 16) Ifølge Moseloven skulle kjøpmennenes mål være standardiserte og nøyaktige. – 5Mo 25: 13–16; Ord 11: 1; 20: 10; Mi 6: 11.

Noen kjøpmenn hadde egne butikker; andre drev handel på torg og i basarer i byene. (Ne 13: 20) Noen eide skip som seilte på det åpne hav og førte hjem verdifulle varer fra fjerne land. (Sl 107: 23; Ord 31: 14) Andre kjøpmenn reiste over land via datidens mange handelsruter. (1Kg 10: 14, 15; 2Kr 9: 13, 14) Josef ble solgt av sine brødre til slike reisende kjøpmenn som var på vei til Egypt. – 1Mo 37: 25, 28.

Alle nasjoner, både små og store, hadde sine kjøpmenn, og deres virksomhet gjorde mange rike. Det fantes kjøpmenn i Etiopia (Jes 45: 14), i Assyria (Na 1: 1; 3: 16), i Salomos rike (1Kg 10: 28; 2Kr 1: 16) og i Sidon og Tyrus (Jes 23: 2, 8).

I Esekiels profeti blir havnebyen Tyrus beskrevet som et stort handelssenter som skip og karavaner fra hele verden kom til for at handelsmennene skulle drive forretning. I den samme profetien blir de mange forskjellige varene som disse kjøpmennene solgte, beskrevet. Disse varene, som beriket Tyrus, bestod av for eksempel sølv, jern, tinn, bly, kobbergjenstander, hester, muldyr, elfenben, ibenholt, turkis, ull, fargede stoffer, koraller, rubiner, hvete, spesielle matvarer, honning, olje, balsam, vin, kassia, krydderrør, klær av vevd stoff, velluktende stoffer, edelstener og gull. – Ese 27: 2, 12–25.

Det greske ordet ẹmporos (pọros betyr «reise») betegner en reisende kjøpmann, eller en som er «på reise». Ordet er blant annet brukt i Jesu illustrasjon om den reisende kjøpmannen som lette etter fine, kostbare perler. (Mt 13: 45) I Åpenbaringsboken, som inneholder mange symboler, sies det at de reisende kjøpmennene er blitt rike på grunn av «den store skjøge, . . . ’Babylon den  store, mor til skjøgene’», og at de gråter og sørger over hennes fall og ødeleggelse. (Åp 17: 1, 5; 18: 3, 11–15) Babylon den store har også sine egne reisende kjøpmenn, «jordens stormenn». – Åp 18: 23.