(Knịdos).

En by på Reşadiye-halvøya, en utløper fra den sørvestlige delen av Lilleasia som strekker seg ut i Egeerhavet mellom øyene Rodos og Kos.

Apostelen Paulus passerte trolig like utenfor Knidos på vei tilbake fra sin andre misjonsreise, ca. år 52 (Apg 18: 21, 22), og mot slutten av sin tredje reise, ca. år 56, da det skipet han seilte med, var innom Rodos og Kos (Apg 21: 1),  selv om byen ikke er nevnt i noen av disse tilfellene. Knidos er nevnt i Apostlenes gjerninger, kapittel 27, i forbindelse med Paulus’ reise til Roma i år 58 da han skulle bli ført fram for keiser Nero. Det skipet som Paulus og andre fanger reiste med, kom til Knidos etter å ha seilt ut fra Myra. (Apg 27: 5–7) Når vindforholdene var gunstige, kunne man nok tilbakelegge denne strekningen på ca. 240 km på én dag, men på grunn av de ugunstige vindforholdene som beretningen nevner, tok det i dette tilfellet «nokså mange dager». Skipet, «en båt fra Alexandria», var et kornskip, kanskje et av de mange skipene som regelmessig førte landbruksprodukter fra Egypt til Roma. (Apg 27: 38) Normalt ville nok dette skipet ha fulgt en mer direkte rute over Middelhavet fra Alexandria til Roma, men den sterke motvinden som nevnes i versene 4 og 7, kan ha gjort det nødvendig å legge om kursen og anløpe Myra. Et stort fartøy fullastet med korn ville være vanskelig å manøvrere og ville bevege seg temmelig langsomt i motvind; det sies derfor at det var «med vanskelighet» skipet til slutt kom fram til Knidos. Ved utgravninger i nyere tid har man fått mye kunnskap om dette stedet. I et tilleggsbind til The Interpreter’s Dictionary of the Bible, s. 169, blir det beskrevet slik: «Et lavt, smalt eid . . . forbinder hoveddelen av den knidiske halvøy med en høy landformasjon som gir ly til to gode havner, en på hver side av eidet. Havnen på sørsiden, som er den største, må ha vært den handelshavnen hvor skip som var på vei vestover eller nordover, som det skipet Paulus reiste med (Apg 27: 7), kunne vente på bedre vær før de fortsatte forbi det forblåste forberget. Ved havnene var det fortøyningsplasser, lagerbygninger . . . , torg, små teatre og et Dionysos-tempel.» – Redigert av K. Crim, 1976.

Etter at ankomsten til Knidos er nevnt, sier beretningen: «Fordi vinden ikke lot oss komme videre, seilte vi i le av Kreta ved Salmone.» (Apg 27: 7) Det ser ut til at de ikke kunne «komme videre» i den forstand at de ikke kunne krysse Egeerhavet og seile forbi sørspissen av Hellas og derfra videre til Roma, slik de hadde planlagt, men i stedet, på grunn av de ugunstige vindforholdene, måtte sette kursen sørover til Kreta og seile videre i ly av øya. Som det framgår av Apostlenes gjerninger 27: 9, var dette om høsten, så de ansvarlige om bord følte utvilsomt at det hastet med å komme så langt som mulig før årstidens værforhold gjorde det enda farligere å seile.