Kobber (hebr. nechọsjeth; gr. khalkọs) er et bløtt metall som det er lett å bearbeide og forme. Det finnes ingen vitnesbyrd om at man i oldtiden hadde en eller annen hemmelig metode som man brukte for å gjøre rent kobber hardt ved herding. Derimot visste man at eggen på et redskap kunne herdes ved kaldhamring. Hardheten blir vesentlig økt ved legering med andre metaller. Én slik legering er bronse, kobber som inneholder tinn (det har vist seg at bronsegjenstander fra oldtiden inneholder mellom 2 og 18 prosent tinn). Messing, en legering av kobber og sink, var kjent i oldtiden, men ble framstilt ved andre metoder enn dem man bruker i dag.

Ordet «bronsesaker» i Salme 68: 31 («bronsevarer», NO [v. 32]) er oversatt fra det hebraiske ordet chasjmannịm, som forekommer bare denne ene gangen i Bibelen. Det er usikkert hva dette ordet betyr, og det er blitt oversatt forskjellig i forskjellige oversettelser, for eksempel med «ambassadører» (JB, La), «fornemme utsendinger» (v. 32, NKJO), «veldige menn» (v. 32, EN, NB), «fyrster» (AS, KJ) og «tributt» (NE).

Kobber forekom sjelden fritt i naturen i større mengder. Det meste av kobberet ble utvunnet ved smelting av malm som inneholdt oksider, karbonater og sulfider. Det er blitt funnet kobbergruver i Wadi al-Arabah, den tørre delen av Riftdalen som strekker seg mot sør fra Dødehavet til Akababukta, i den østlige enden av Rødehavet. (Job 28: 2–4) Fjellene i det lovte land inneholdt kobber. (5Mo 8: 9) Salomo støpte kobbergjenstander i nærheten av Sukkot. (1Kg 7: 14–46; 2Kr 4: 1–18) Det fantes store mengder kobber på Kypros. Bibelen taler også om kobber fra Javan, Tubal og Mesjek. – Ese 27: 13.

Kobber og kobberlegeringer hadde mange og praktiske anvendelsesmuligheter. Kobber er et av de eldste kjente metaller, og allerede før vannflommen på Noahs tid smidde Tubal-Kain redskaper av kobber. (1Mo 4: 22) Til bruk i husholdningen og ved helligdommen ble det laget gryter, kar, panner, skuffer og gafler og andre redskaper. (2Mo 38: 3; 3Mo 6: 28; Jer 52: 18) Det ble brukt kobber til dører, porter, søyler og musikkinstrumenter (2Kg 25: 13; 1Kr 15: 19; Sl 107: 16; Jes 45: 2) og til rustninger, skjold, våpen og lenker (1Sa 17: 5, 6, 38; 2Sa 22: 35; 2Kg 25: 7; 2Kr 12: 10). Metallet ble også brukt til framstilling av avguder. (Åp 9: 20) På Jesu tid hadde man kobbermynter. (Mt 10: 9) Bibelen taler dessuten om kobber i overført eller symbolsk betydning. – 3Mo 26: 19; Job 6: 12; Jes 48: 4; 60: 17; Jer 1: 18; Ese 1: 7; Da 2: 32; Åp 1: 15; 2: 18.

I 1. Korinter 13: 1 er det greske ordet khalkọs oversatt med «messingstykke» og kan hentyde til en gongong.

Se også GRUVEDRIFT; LUTRING; METALLARBEIDER; STØPTE HAV, DET.