[hebr. pẹthen].

En meget farlig giftslange som finnes i Asia og Afrika. Den kobraen som er nevnt seks steder i Bibelen, er uten tvil aspiskobraen (Naja haje), også kalt egyptkobra (egyptisk brilleslange), som gjerne ble brukt av slangetemmere i bibelsk tid, og som fortsatt blir brukt på den måten. I likhet med den indiske kobraen og den asiatiske kongekobraen utvider egyptkobraen nakkepartiet når den blir tirret.

Kobraen forsøker å uskadeliggjøre sitt bytte med et eneste hogg, idet den med en skarp hvesing gjør et raskt kast framover med den løftede forkroppen. Den griper byttet med kjevene og holder det fast. Deretter begynner en særegen tyggebevegelse som er nødvendig for at giften skal trenge inn i såret. På grunn av denne måten å bite på og fordi giften er så sterk, er kobraene blant de farligste av alle skapninger.

Israelittene var godt kjent med denne slangen, ikke bare mens de oppholdt seg i Egypt, men også under sin vandring i ødemarken. Da Moses talte til israelittene i ødemarken, nevnte han «kobraers grusomme gift». (5Mo 32: 33) Betegnelsen ’grusom’ om kobraens gift er treffende. Dr.med. Findlay Russell beskriver virkningen av den i sin bok Snake Venom Poisoning (1980, s. 362) og sier at symptomene begynner med at øyelokkene blir tunge, og at dette kan etterfølges av pustebesvær og lammelse av øynene, tungen og strupen og også av kramper og hjertestans.

Kobraens gift angriper nervesystemet og lammer åndedrettssystemet, og utgangen er ofte dødelig for mennesker, med mindre det straks blir gitt motgift. Sofar taler om «kobraers galle» og «kobraers gift». – Job 20: 14, 16.

Salmisten knytter i sitt billedlige språk den dødbringende kobraen sammen med løven og sier om dem som setter sin lit til Jehova: «På ungløven og kobraen skal du trå; du skal tråkke ned ungløven med manke og den store slange.» (Sl 91: 13) I sin profeti om gjeninnsamlingen av Jehovas folk beskriver Jesaja en tid med endrede forhold, idet han sier: «Diebarnet skal visselig leke over kobraens hull; og over giftslangens lysåpning skal et avvent barn legge sin hånd.» – Jes 11: 8, 11, 12.

Hvordan kan en kobra «lytte til besvergeres røst»?

Bibelen taler om kobraens «øre» og kommer inn på kobraens evne til å «lytte til besvergeres røst». (Sl 58: 4, 5) Ettersom slanger ikke har noen øreåpninger på overflaten og noen naturforskere mente at de ikke reagerer på lyder, har mange regnet dem for å være døve. The New Encyclopædia Britannica (1987, bd. 27, s. 159) sier imidlertid: «Denne antagelsen er feilaktig; slanger kan oppfatte visse luftbårne lydbølger og er i stand til å oppfange dem ved hjelp av en mekanisme som tjener som en erstatning for trommehinnen. . . . Selv om de fleste slanger er mindre følsomme overfor den mellomste delen av det dype toneområdet enn dyr med de fleste andre øretyper, er de det for øvrig ikke i alvorlig grad. Hos enkelte slanger er følsomheten omtrent like skarp som hos de fleste øgler med alminnelige øreåpninger og mellomøremekanismer.»