(Kolọssai) [muligens: kolossal].

En by i det sørvestlige Lilleasia. På apostelen Paulus’ tid lå Kolossai i den romerske provinsen Asia, i det området som i gammel tid het Frygia. Stedet er i dag ubebodd. Byen lå i den øvre enden av Lykos-dalen, 18 km østsørøst for Laodikea (i nærheten av vår tids Denizli). Ved Kolossai er Lykos-dalen ganske trang og omgitt av høye klipper, men lenger mot nordvest utvider den seg, der hvor Lykos flyter sammen med elven Menderes (oldtidens Maiandros). Gjennom denne dalen gikk den hovedveien som førte fra Efesos og kysten ved Egeerhavet mot øst, helt til Eufrat. Herfra gikk det også en vei i nordvestlig retning til Sardes og Pergamon. I den romerske perioden ble imidlertid veisystemet forandret, og Laodikea og nabobyen Hierapolis (Kol 4: 13) kom til å overskygge Kolossai. Byen kom imidlertid fortsatt til å være kjent for sine tekstilvarer framstilt av fin ull med en usedvanlig vakker farge; ullen ble kalt colossinus. Kolossai lå i utkanten av et øde steppelandskap hvor sauer gikk og beitet. Bare 5 km sør for det stedet hvor byen lå, reiser fjellet Honaz Dagi (Kadmos) seg til en høyde av 2750 m, og smeltevannet fra snøen på fjellet danner bekker og elver omkring Kolossai.

På pinsedagen i år 33 var det frygere i Jerusalem; noen av dem var kanskje fra Kolossai. (Apg 2: 10) Selv om Kolossai lå ved den hovedveien som gikk i øst-vestlig retning, mener de fleste forskere at Paulus på sin tredje misjonsreise fulgte en mer nordlig rute, som førte ham gjennom det indre av landet til Efesos. (Apg 18: 22, 23; 19: 1) Det framgår av brevet til kolosserne at Paulus aldri hadde besøkt Kolossai, og at menighetens tilblivelse skyldtes Epafras, som Paulus omtaler som en som representerte ham og hans medarbeidere, og som en trofast Kristi tjener som har hjulpet de troende i Kolossai. (Kol 1: 7, 8; 2: 1; 4: 12) Paulus kjente imidlertid flere kristne i Kolossai. Han nevner Onesimus, Arkippus, Filemon og Appia. – Kol 4: 9, 17; Flm 1, 2, 10–12.

Foruten den opprinnelige frygiske befolkningen bodde det også grekere og jøder i byen. (Jf. Kol 3: 11.) De gamle frygerne var sterkt opptatt av spiritisme, grekerne hengav seg til spekulasjon og filosofiske diskusjoner, og jødene gikk inn for Moseloven og dens spise- og sabbatsforskrifter. Alle disse anskuelsene blir tatt opp i Paulus’ veiledning til menigheten i Kolossai. – Kol 2: 4, 8, 16, 18, 20–23.