Det framgår av Markus 7: 11 at «korban» er «en gave viet til Gud». Ordet korban, som også blir brukt i den greske teksten, svarer til det hebraiske ordet qorbạn, som betyr «offergave». Det forekommer i 3. og 4. Mosebok og blir brukt både om ofre som inneholder blod, og om blodløse ofre. (3Mo 1: 2, 3; 2: 1; 4Mo 5: 15; 6: 14, 21) Det samme hebraiske ordet blir også brukt i Esekiel 20: 28 og 40: 43. Et ord som ligner den greske ordformen korbạn, er korbanạs. Det forekommer i Matteus 27: 6, hvor det står at overprestene sa at det ikke var tillatt å ta de sølvstykkene som Judas hadde fått for å forråde Jesus, og som han hadde kastet inn i templet, og legge dem på «det hellige sted for bidrag [en form av korbanạs]», fordi de var «betaling for blod».

 På den tiden da Jesus Kristus utførte sin tjeneste på jorden, hadde det utviklet seg en forkastelig praksis i forbindelse med gaver som var viet til Gud. Jesus refset i denne forbindelse fariseerne som hyklere fordi de lot sine egne tradisjoner komme foran Guds lov. Når de hadde erklært noe for å være «korban», hevdet de at de kunne ta vare på det for Gud, mens de tilsidesatte Guds bud om at de skulle ære sine foreldre. (Mt 15: 3–6) En mann kunne ganske enkelt si: «La dette være korban», eller: «Det er korban», om det han eide, eller noe av det. Fariseerne på den tiden lærte at når en mann erklærte noe han eide, for å være ’korban’, altså en gave som var viet til Gud, da kunne han ikke bruke det til å dekke sine foreldres behov, uansett hvor dårlig stilt de var, selv om han personlig kunne bruke det inntil sin død hvis han ønsket å gjøre det. Til tross for at disse fariseerne utgav seg for å ære Gud, var deres hjerte ikke i harmoni med hans rettferdige krav. – Mr 7: 9–13.

Historieskriveren Josefus brukte ordet «korban» i forbindelse med personer. Han sa: «De som betegner seg selv som ’korban’ overfor Gud – det vil si noe grekerne ville kalle ’en gave’ – må betale et bestemt beløp til prestene hvis de ønsker å bli løst fra denne forpliktelsen.» (Jewish Antiquities, IV, 73 [iv, 4]) Men det var mer alminnelig at uttrykket «korban» ble brukt om eiendom eller eiendeler som var viet til Gud som en gave.