(Kornẹlius).

En offiser i den italienske hæravdeling. Han var centurion, en som hadde kommando over 100 soldater. (Se OFFISER.) Han var stasjonert i Cæsarea og hadde sitt eget hus der. Hans romerske navn kan tyde på at han tilhørte en overklassefamilie i Roma. Kornelius var «en gudhengiven mann», og han «gav mange barmhjertighetsgaver til folket og påkalte stadig Gud». Han var ’en rettferdig mann som fryktet Gud og ble vel omtalt av hele den jødiske nasjon’. Om høsten i år 36 e.v.t. fikk denne mannen i et syn se en engel som sa: «Dine bønner og barmhjertighetsgaver har steget opp til minne framfor Gud.» Engelen sa også at Kornelius skulle sende bud til Joppe og kalle til seg Peter. – Apg 10: 1–22.

Da Peter kom, sa Kornelius følgende til ham i nærvær av sine «slektninger og nære venner»: «Nå er vi da alle til stede framfor Gud for å høre alt det du er blitt befalt av Jehova å si.» (Apg 10: 24, 33) «Mens Peter ennå talte . . . falt den hellige ånd på alle dem som hørte ordet.» Denne gruppen med Kornelius i spissen ble dermed de første uomskårne hedninger, eller ikke-jøder, som fikk «den hellige ånds frie gave». (Apg 10: 44, 45) Umiddelbart etterpå ble de døpt i vann. Man vet ikke noe om Kornelius’ liv og virksomhet etter dette.

Hvorfor var Kornelius’ omvendelse en spesielt bemerkelsesverdig begivenhet?

Kornelius var ikke en proselytt som tilhørte det jødiske samfunn, slik noen hevder, selv om han var kjent med profetenes skrifter, gav barmhjertighetsgaver til jødene, fryktet Gud, stadig bad til ham og benyttet navnet Jehova. Det framgår tydelig av Bibelen at denne offiseren helt og fullt var en uomskåren hedning. Hvis Kornelius hadde vært en proselytt, ville ikke Peter ha sagt at det var ulovlig for ham, en jøde, å omgås denne «mann av et annet folk», i betraktning av hva det stod om fastboende utlendinger i Loven. (3Mo 19: 33, 34; Apg 10: 28) Hvis han hadde vært en proselytt, ville ikke de seks andre jødene som var sammen med Peter, ha blitt «forbløffet» over å se at den hellige ånd ble utøst «over folk av nasjonene». (Apg 10: 45; 11: 12) Hvis han var en proselytt, hvorfor begynte da «de som var tilhengere av omskjærelsen», å strides med Peter på grunn av denne saken? – Apg 11: 2.

Kornelius var den første uomskårne ikke-jøde som ble en kristen. Av det som skjedde i forbindelse med ham, framgår det at det fra da av ikke lenger var nødvendig for hedninger å bli jødiske proselytter, slik den etiopiske evnukken hadde vært, før de kunne bli medlemmer av den kristne menighet. Ved denne historiske anledningen sa Peter: «Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke er partisk, men i enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham.» (Apg 10: 34, 35) På pinsedagen var Peter den første som gav jødene adgang til Veien, og nå var han den første som brakte frelsens gode budskap til uomskårne hedninger. Jakob bekreftet også at dette var «første gang» Gud vendte sin oppmerksomhet mot «nasjonene». – Apg 15: 7, 14.