En beholder laget av slike materialer som siv, rør, reip, vidjer, eller fibrer av palmeblad. Slike kurver ble i gammel tid ofte brukt i  husholdningen, i jordbruket og i andre forbindelser. De varierte en god del i størrelse, form og utførelse. Noen var løst flettet, mens andre var faste i flettverket. Noen hadde hank(er) og/eller lokk.

Bibelen gir ikke noen detaljert beskrivelse av de forskjellige slags kurver som ble brukt i de bibelske landene i gammel tid. Det ble imidlertid brukt forskjellige hebraiske og greske ord om dem. Det vanligste hebraiske ordet for kurv er sal. Det blir brukt om de tre kurvene med hvitt brød som sjefen for faraos bakere drømte at han hadde på hodet, den drømmen som ifølge Josefs tydning betydde at bakeren ville bli henrettet, noe som også skjedde. (1Mo 40: 16–19, 22) Sal blir også brukt om den kurven som det ble lagt usyret brød, kaker og tynnkaker i til bruk ved innsettelsen av det israelittiske presteskap; denne kurven ble også kalt «innsettelseskurven». (2Mo 29: 3, 23, 32; 3Mo 8: 2, 26, 31) Det samme hebraiske ordet blir brukt om kurven med de usyrede brødene og de tynnkakene som ble brukt i forbindelse med en seremoni den dagen en nasireer hadde fullført sin nasireertid. (4Mo 6: 13, 15, 17, 19) Det var også i en sal Gideon la det kjøttet han satte fram for Jehovas engel. (Dom 6: 19) Bibelen beskriver ikke denne kurvtypen, men det er sannsynlig at fletningen var fin og tett, og i hvert fall i senere tider var den slags kurver laget av palmeblad eller avskallede vidjegrener. Det er mulig at denne kurven var ganske stor og flat, slik at den egnet seg godt til å bære brød i, noe den for eksempel ble brukt til i den kongelige bakerens profetiske drøm. I British Museum finnes det en malt tremodell av en egyptisk kvinne med en stor, flat, åpen kurv på hodet fylt med matvarer, antagelig til de døde.

Under trelldommen i Egypt, da israelittene utførte «hardt slavearbeid med leirmørtel og teglstein» (2Mo 1: 14), brukte de uten tvil kurver når de bar byggematerialer, leire til teglstein og de ferdige teglsteinene. Da salmisten Asaf tenkte tilbake på hvordan Jehova hadde utfridd israelittene av trelldommen i Egypt, talte han på Jehovas vegne idet han sa: «Hans hender ble fri fra kurven [middụdh].» (Sl 81: 4–6) Det samme hebraiske ordet (dudh) blir brukt om en kurv til å bære fikener i. (Jer 24: 1, 2) Det blir også brukt om en type kokekar (’tohanket gryte’ [1Sa 2: 14]; ’rundbunnet gryte’ [2Kr 35: 13]) og om «en ovn». – Job 41: 20.

Det hebraiske ordet tẹneʼ blir brukt om den kurven som førstegrøden ble lagt i når den ble frambåret for Jehova Gud, idet den ble satt foran hans alter. (5Mo 26: 2, 4) Denne kurven var beregnet på jordbruksprodukter og var sannsynligvis stor og dyp. Moses brukte det hebraiske ordet tẹneʼ for «kurv» da han underrettet Israel om følgene av henholdsvis lydighet og ulydighet overfor Jehova. Om følgene av lydighet sa han: «Velsignet skal din kurv og ditt deigtrau være», og om følgene av ulydighet: «Forbannet skal din kurv og ditt deigtrau være.» – 5Mo 28: 5, 17.

Det hebraiske ordet kelụv kan betegne en kurv som var flettet av siv eller blad. Det blir brukt i Amos 8: 1, 2, hvor profeten sier at Jehova lot ham se «en kurv med sommerfrukt». I Jeremia 5: 27 blir det brukt om «et bur» med fugler.

Enda et hebraisk ord som blir brukt om en slags kurv, er kar, som i 1. Mosebok 31: 34 blir gjengitt med «damesalkurv».

Etter at Jesus på mirakuløst vis hadde mettet 5000 menn, foruten kvinner og barn, med noen brød og et par fisker, var det tolv kurver fulle med det som var blitt til overs. (Mt 14: 20; Mr 6: 43; Lu 9: 17; Joh 6: 13) Om den kurvtypen som er nevnt her, bruker alle evangelieskribentene det greske ordet kọfinos. Det var muligens en forholdsvis liten vidjekurv hvor man kunne ha med niste til en reise, og den ble muligens båret i hånden eller i en snor på ryggen. Hvor mye den rommet, kan kanskje utledes av at det greske ordet også blir brukt om et boiotisk rommål på ca. 7,5 l.

Etter at Matteus og Markus har fortalt hvordan Jesus mettet omkring 4000 menn foruten kvinner og barn med sju brød og noen små fisker, nevner de at det ble samlet opp sju kurver fulle av det som ble til overs. Men de bruker her et annet gresk ord, sfyrịs (el. spyrịs), som betegner en stor proviantkurv eller en annen større kurv. (Mt 15: 37; Mr 8: 8) Mens den mindre kọfinos ville være tilstrekkelig når man reiste i det jødiske område og bare var hjemmefra i kortere tid, ville det være nødvendig med en større kurv til lengre reiser i fremmede områder. Den typen som er nevnt her, kunne være ganske stor, slik at den noen ganger kunne romme et menneske. Da evangelieskribentene gjengav Jesu senere omtale av de underne han utførte da han mettet store folkemengder, skilte de mellom kọfinos og sfyrịs (i NV gjengitt med henholdsvis «kurv» og «proviantkurv»). – Mt 16: 9, 10; Mr 8: 19, 20.

Sfyrịs blir også brukt om den kurven som Paulus ble firt ned i gjennom en åpning i Damaskus’ mur. (Apg 9: 25) Da apostelen fortalte de kristne i Korint om denne flukten, benyttet han det greske ordet sargạne, som betegner en «flettet kurv» av enten reip eller kvister. Begge disse ordene kan brukes om den samme typen kurv. – 2Kt 11: 32, 33.

 Etter at Jesus hadde omtalt sine disipler som «verdens lys», sa han til dem: «En tenner ikke en lampe og setter den under målekurven, men på lampestaken, og den skinner på alle i huset.» En slik ’målekurv’ (gr. mọdios) var et hulmål for tørre varer, og kapasiteten var ca. 9 l, men Jesus brukte ordet billedlig, om noe som dekket lyset. Jesus oppmuntret sine disipler til ikke å skjule sitt åndelige lys under en billedlig ’målekurv’. Han gav dem i stedet denne formaningen: «La deres lys skinne for menneskene, så de kan se deres gode gjerninger og gi ære til deres Far, som er i himlene.» – Mt 5: 1, 2, 14–16; se også Mr 4: 21; Lu 11: 33.